Kvalitetsnormstatus
Orkla
- Nasjonalt laksevassdrag
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer gytebestandsmålsoppnåelsen for de norske laksebestandene. Om du lurer på hva gytebestandsmåler er, kan vi anbefale denne korte videoen
Gytebestandsmål: 18911
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse: Stor
2024
| Kvalitetsnormvurdering | Svært dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | Svært dårlig | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 95% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 62% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 15% | siste fem år |
| Overbeskatning 2023 | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. | |
| Mål nådd | ||
Tidligere år
Gytebestandsmål: 18911
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2023
| Kvalitetsnormvurdering | Svært dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | Svært dårlig | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 71% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 95% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 66% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 33% | siste fem år |
| Overbeskatning 2022 | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Det har vært en markant bedring i måloppnåelse etter 2019 og gytebestandsmålet ble nådd med god margin i 2022. | |
| Fare for mål ikke nådd | ||
Gytebestandsmål: 18911
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2022
| Kvalitetsnormvurdering | Svært dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | Svært dårlig | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 71% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 95% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 60% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 32% | siste fem år |
| Overbeskatning siste år | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmålet ble trolig oppnådd i 2020 og 2021. | |
| Fare for mål ikke nådd | ||
Gytebestandsmål: 18911
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2021
| Kvalitetsnormvurdering | Svært dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | Svært dårlig | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 65% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 95% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 52% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 35% | siste fem år |
| Overbeskatning 2020 | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. | |
| Fare for mål ikke nådd | ||
Gytebestandsmål: 18911
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2020
| Kvalitetsnormvurdering | Svært dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Svært god/god | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | Svært dårlig | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 43% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 89% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 36% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 30% | siste fem år |
| Overbeskatning 2019 | 21 | Moderat |
| Vurdering av beskatning | Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. | |
| Fare for mål ikke nådd | ||
Gytebestandsmål: 18911
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2019
| Kvalitetsnormvurdering | Svært dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Svært god/god | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | Svært dårlig | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 43% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 87% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 39% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 24% | siste fem år |
| Overbeskatning 2018 | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmålet ble imidlertid trolig nådd i 2017 og nådd med god margin i 2018. | |
| Fare for mål ikke nådd | ||
Gytebestandsmål: 18911
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2018
| Kvalitetsnormvurdering | Svært dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Svært god/god | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden 2013-17 | Svært dårlig | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 40% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 86% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 26% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 31% | siste fem år |
| Overbeskatning | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmålet ble trolig nådd i 2017. | |
Beskatning
| År | Beskrivelse |
|---|---|
| 2017 | I 2017 ble hunnfisken fredet hele sesongen, mens den i 2016 var fredet fra 17/6. Ellers var fiskereglene de samme. Det ble rapportert at 66 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt (73 % av smålaksen, 65 % av mellomlaksen og 67 % av storlaksen, på antallsbasis), nesten identisk med 2016, men noe økt for mellomlaks. Det ble rapportert at til sammen 3671 laks med en anslått vekt på 17 379 kg ble gjenutsatt. Det ble også i 2017 gjennomført videoovervåkning i Bjørsetdammen (Skandinavisk naturovervåkning AS), og det ble observert 3858 laks. Både vestre trapp og vandringsluka ble dekket gjennom hele oppvandringssesongen i 2017, men det kan i kortere flomperioder gå fisk i de andre lukene. Skandinavisk naturovervåkning gjennomførte også gytefisktellinger, men på grunn av siktforholdene ble bare strekningen fra Bjørsetdammen og ned til Varghølen dekket. Det ble observert i alt 1650 laks, under normalt gode siktforhold (6 m) med fire eller fem tellere på de ulike delstrekningene. Til sammenligning ble det i 2015 og 2016 registrert henholdsvis 836 og 547 villaks på samme strekning under liknende forhold. Den kortere strekningen som ble dekket i 2017 utgjør 66 % av strekningen som ble dekket i 2015 og 2016. I disse to åra ble i gjennomsnitt 72 % av fisken observert på strekningen Bjørsetdammen til Varghølen. Oppskalererer vi gytefisktellingene med utgangspunkt i at 70 % av fisken sto på dekket strekning var det 2357 laks nedstrøms Bjørsetdammen, altså betydelig mer enn i 2015 og 2016 (henholdsvis 1052 og 836 laks). Antar vi at all fisk som passerte Bjørsetdammen ble observert i video og at 80 % av fisken ble observert i gytefisktellingene nedstrøms (oppskalerte tall) blir samlet beskatning for all fisk 23 %, fordelt på 21 % for smålaks, 24 % for mellomlaks og 24 % for storlaks. Den totale fangstandelen (summen av avlivet og gjenfanget i prosent av innsiget) ble estimert til å være så høyt som 73 %, ytterligere høyere enn i 2015 og 2016. Som diskutert ovenfor (for 2015 og 2016) er dette svært høyt, og opp mot maksimum av de historiske estimatene av beskatning i store vassdrag (Anon. 2009) og godt over de fleste av estimatene av beskatning/fangstandel som har vært gjort i de senere år. Som i 2015 og 2016 utgjør rapportert gjenutsatt fisk en høy andel av gytefisken på vektbasis (63 % i 2017, 55 % i 2016 og 62 % i 2015). Dette betyr at over halvparten av gytefisken som var igjen i elva etter sesongen hadde vært på krok. Mulige feilkilde er at gytefisktellingene registrerte en lavere andel av gytefisken enn vi har antatt (det var fire til fem erfarne tellere og gode forhold), at fisk har vandret gjennom luker i Bjørsetdammen som ikke hadde videokamera, avvikende høy dødelighet eller høy gjenfangst for gjenutsatt fisk, og feilrapportering (se også diskusjonen ovenfor). |
| 2018 | Fiskereglene fra 2017 ble videreført i 2018. Det ble en spesielt varm og tørr sommer (juni og juli), men bra med regn i august. Det ble rapportert at 64 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt (60 % av smålaksen, 61 % av mellomlaksen og 65% av storlaksen, på antallsbasis), på nivå med senere år. Det ble rapportert at til sammen 2471 laks med en anslått vekt på 12 198 kg ble gjenutsatt, en god de mindre enn i 2017. Det ble også i 2018 gjennomført videoovervåkning i Bjørsetdammen (Skandinavisk naturovervåkning AS, rapporteres i NINA rapport), og det ble observert 4091 laks. Alle vandringsveier gjennom dammen ble dekket gjennom hele oppvandringssesongen i 2018, men det var fire perioder med redusert sikt. Det ble estimert en beskatning oppstrøms telleren på 11 %, det laveste i serien med gode tellinger. Skandinavisk naturovervåkning (SNA) gjennomførte også gytefisktellinger, men på grunn av siktforholdene ble bare strekningen fra Bjørsetdammen og ned til Rye dekket. Det ble observert i alt 650 villaks, under moderate til dårlige siktforhold (4 m) med fire tellere. Tellingene ble utført 31. oktober og de fleste fiskene var utgytt. På delstrekningen Bjørsetdammen til Lo bru ble det observert i overkant av 400 villaks, det neste høyeste i en tidsserie fra 2013 - til tross for dårlige siktforhold. I forbindelse med en metodetest gjennomførte også NINA flere gytefisktellinger i 2018. Den mest omfattende tellingen ble gjennomført 20. september og dekket strekningen fra Lykkja (omtrent 2 km oppstrøms der tellingene til SNA sluttet, altså 2 km overlapp) ned til Kviknan, 8 km oppstrøms kraftverksutløpet ved Svorkmo. Det det ble observert 958 villaks under sikt på 3-4 m. Tar vi ut den overlappende strekningen (ca.180 fisk) og legger til tallene fra SNA blir totalantallet 1428 laks. Antar vi samme fisketetthet på udekket strekning var det minimum ca 2200 fisk på minstevannstrekningen fra Bjørsetdammen til kraftverksutløpet ved Svorkmo. Til sammenligning ble det på samme strekning observert 836 laks i 2015, 547 laks i 2016 og 1659 laks i 2017. Tidligere tellinger av hele strekningen nedstrøms Gjørsetdammen har vist at omlag 70 % av fisken står på minstevannstrekningen og under denne antagelsen var det minimum ca. 3000 laks nedstrøms telleren ved Bjørsetdammen i 2018. Antar vi at all fisk som passerte Bjørsetdammen ble observert i video og at 70 % av fisken ble observert i gytefisktellingene nedstrøms (oppskalerte tall) blir samlet beskatning for all fisk 15 %, fordelt på 14 % for smålaks, 19 % for mellomlaks og 10 % for storlaks. Dette er det laveste estimatet av beskatning i tidsserien, og kan mulig forklares med vanskelige fiskeforhold i store deler av sesongen. Den totale fangstandelen (summen av avlivet og gjenfanget i prosent av innsiget) ble estimert til å være 26 %, mye lavere enn i de foregående årene. Dette innebærer også at estimatet av hvor stor andel av gytefisken som hadde vært på krok sank fra ca. 50 % i 2017 til 13 % i 2018. Det ble også gjennomført gytegropregistreringer i 2018 (Orkla fellesforvaltning) som dekket de samme tre delstrekningene som tidligere år, men helikopter ble byttet ut med drone. På to av strekningene og samlet ble det observert flere gytegroper enn i noe annet år i serien som går tilbake til 2008. Selv om det er betydelige usikkerheter i oppskaleringene av gytefisktellingene, viser både gytefisktellinger på referansestrekningen (under relativt dårlige observasjonsforhold) som er dekket alle år og gytegropregistreringene at det var mye gytefisk i Orkla høsten 2018, og at beskatningen må ha vært spesielt lav. Dette støttes også av at beskatningen oppstrøms Bjørsetdammen var den laveste i tidsserien. Vi bruker estimert beskatning fra kombinasjonen av gytefisktellinger og tellingene på Bjørsetdammen med antagelse om at mellom 60 og 80 % av fisken ble "observert" i gytefisktellingene, med 70 % observasjon som modalverdi. Basert på kjønnsandelen observert i video justerte vi andelen hunner noe ned blant mellomlaksen og noe opp blant storlaksen. |
| 2019 | Det ble gjort endringer i fiskereglene i 2019. Hunnlaksfredningen ble i utgangspunktet fjernet og erstattet av en sesongkvote på en hunnlaks. Hunnlaksen ble imidlertid fredet igjen fra 25. juli, etter midtsesongevalueringen. Ukeskvoten på to laks ble også fjernet. Det opplyses at det delvis var lave vannføringer som kan ha påvirket beskatningen.Det ble rapportert at 56 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt (68 % av smålaksen, 47 % av mellomlaksen og 57 % av storlaksen, på antallsbasis), noe lavere enn i senere år. Det ble rapportert at til sammen 1961 laks med en anslått vekt på 10 154 kg ble gjenutsatt, ytterligere mindre enn i 2018. Totalfangsten endte ca 1 tonn lavere enn i 2018. Det ble også i 2019 gjennomført videoovervåkning i Bjørsetdammen (Skandinavisk naturovervåkning AS, foreløpige data, og det ble observert totalt 2197 oppvandrende laks. Alle vandringsveier gjennom dammen ble dekket gjennom hele oppvandringssesongen, men det var noen korte perioder med dårlig sikt der noe fisk kan ha passert uten å bli registrert. Det ble estimert en beskatning oppstrøms telleren på 18 %, høyere enn i 2018, og en gytebestand oppstrms telleren på 1811 laks. Det ble gjennomført flere runder med gytefisktellinger nedstrøms Bjørsetdammen (NINA) på et område fra Storås til 150 m nedstrøms utløpet av Ela, en strekning på ca 9 km (omtrent halparten av stekningen fra Bjørsetdammen til Svorkmo). Tellingen den 7. oktober hadde best observasjonsforhold, med sikt på ca 4 m for fire drivtellere. Det ble observert i alt 500 villaks. Det antas at 60 % av fisken på dekket strekning ble observert. Vi har ikke sammenlignbare tall fra tidligere år på samme strekning. Bruker vi videoregisteringene ved Bjørsetdammen ved å anta at 56 % av fangsten nedstrøms var på fisk hjemhørende oppstrøms blir samlet beskatningen for fisk hjemhørende oppstrøms Bjørsetdammen 35 %. Det er sannsynlig at fisk hjemhørende nedstrøms dammen har noe lavere beskatning (på grunn av kortere vandringslengde). En annen måte å regne på er å summere videobservasjonene minus fangsten oppstrøms og gytefisktllingene for å få et et absolutt minimumsestimat for gytebestandens størrelse. Beskatningen med en slik gytebestand blir 39 %, og dette representerer en absolutt øvre grense for beskatning. Tidligere studier antyder at 70 % av gytefisken fra Bjørsedammen og ned til sjøen befinner seg på minstevannstrekninge fra dammen til Svorkmo. Antar vi 60 % observasjonsandel på dekket strekning, at det var like mye fisk på udekket del av minstevannstrekningen og legger til gytefisk fra Svorkmo til sjøen får vi en samlet gytebestand på 2381 laks og en beskatning på 26 %. Selv om alle disse beregningsmåtene har betydelig usikkerhet gir de et relativt smalt utfallsrom for beskatning. Summerer vi estimert gytebestand oppstrøms (teller minus fangst) og nedstrøms telleren (oppskalert fra gytefisktellingene som beskrevet ovenfor) får vi en samlet gytebestand på 4192 laks, og 63 % av disse ble observert. Vi bruker tellingene (video minus fangst pluss drivtellinger) fordelt på størrelsegrupper direkte med observasjonsandeler på 40, 50 og 60 %. På modalverdien gir dette beskatninger på 22 % for smålaks, 26 % for mellomlaks og 25 % for storlaks, godt innenfor utfallsrommet for beskatning beskrevet ovenfor. Tilvarende fangstandeler (sum av avlivet og gjenutsatt fisk) var 68, 49 og 59 %. Det ble også gjennomført gytegropregistreringer med drone i 2019 (Orkla fellesforvaltning) som dekket de samme tre delstrekningene som tidligere år, under bedre forhold og forbedret metode. Totalt antallet gytegroper i 2019 var 58 % av antallet i 2018, til tross for bedre dekning. Det er godt samsvar mellom reduksjon i antall gytegroper på disse referansestasjonene fra 2018 til 2019 og våre estimater for gytebestandens størrelse i de to årene. |
| 2020 | Det ble gjort endringer i kvotene i 2020 som innebar at fiskerne bare kunne ta ut en hunnlaks i juni, og all hunnfisk var fredet fra 1. juli. Det opplyses at det var meget høy vannføring i juni, at Covid 19 reiserestriksjoner kan ha gjort at fiskere kom flere ganger til Orkla (men at antall fiskere ble redusert) og at dette i kombinasjon strenge kvoter kan ha redusert beskatningen. Det ble rapportert at 60% (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt (70% av smålaksen, 55 % av mellomlaksen og 59 % av storlaksen, på antallsbasis), en moderat økning fra 2019. Det ble rapportert at til sammen 4085 laks med en anslått vekt på 16 832 kg ble gjenutsatt, en markant økning fra 2019. Totalfangsten økte med nesten 10 tonn fra 2019 til 2020, og av dette var det en tre tonn økning på avlivet fisk. Det ble også i 2020 gjennomført videoovervåkning i Bjørsetdammen (Skandinavisk naturovervåkning AS, foreløpige data), og det ble observert totalt 3422 oppvandrende laks. På grunn av stor vårflom ble ikke alle oppvandringsveier dekket fram til 24 juni (flere luker var åpne). I denne perioden hadde i gjennomsnitt 22 % av laksen passert for årene 2013-2019. Det ble imidlertid observert fisk i den delen av tversnittet som ble dekket, og Skandinavisk naturovervåkning anslå foreløpig at ca. 400, i hovedsak mellom- og storlaks, hadde passert uten å bli registrert. Med dette tillegget blir beskatningen oppstrøms telleren knappe 20 %. Det ble i 2020 gjennomført gytefisktellinger (Skandinavisk naturovervåkning AS) fra Bjørsetdammen til Varghølen (ca 25 % av lakseførende strekning), ved lav vannføring og 7 m sikt. Det ble observert i alt 1859 villaks, fordelt på 715 smålaks, 494 mellomlaks og 650 storlaks. Samme strekning ble dekket også i 2015, 2016 og 2017, og registreringene fra 2020 var de høyeste på antall fisk. Vi brukte bruker tellingene (observert i video minus fangst oppstrøms, pluss drivtellinger) fordelt på størrelsegrupper direkte med observasjonsandeler på 40, 50 og 60 %. Vi brukte såvidt lave observasjonsandeler for å ta høyde for laks som ikke ble registrert i videotellingene, laks på udekket strekning strekning nedstrøms Varghølen og at ikke all fisk ble observert på dekket strekning i drivtellingene). På modalverdien gir dette beskatninger på 28 % for smålaks, 32 % for mellomlaks og 24 % for storlaks, noe høyere enn i 2019 for små og mellomlaks og likt for storlaks. Det ble også gjennomført gytegropregistreringer med drone i 2020 (Orkla fellesforvaltning) som dekket de samme tre delstrekningene som tidligere år. Det ble totalt observert 907 gytegroper til sammen på delstrekningene, nesten en dobling fra 2019, med markante økninger på alle strekningene. Totalt antallet gytegroper i 2020 var det høyeste i tidsserien. Metodene har imidlertid blitt forbedret, og tallene var ikke mye høyere i 2020 enn i 2018. På grunn av de svært strenge reglene for gjenutsetting av hunnfisk oppjusterte vi andelen hunnfisk blant gjenutsatt laks skjønnsmessig med 5 prosentpoeng. |
| 2021 | Fiskereglene fra 2020 ble videreført i 2021. Det ble ikke rapportert om spesielle fiskeforhold, og det opplyses at Covid-19 kan ha hatt en viss effekt i juni, men ikke i resten av sesongen. Det ble rapportert at 62 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt (67 % av smålaksen, 55 % av mellomlaksen og 67 % av storlaksen, på antallsbasis), en ytterligere moderat økning fra 2020. Det ble rapportert at til sammen 3012 laks med en anslått vekt på 14 048 kg ble gjenutsatt, en reduksjon fra 2020. Totalfangsten ble også redusert (med 5,5 tonn) fra det gode året 2020, men var fortsatt høyere enn i 2019. Det ble også i 2021 gjennomført videoovervåkning i Bjørsetdammen (Skandinavisk naturovervåkning AS, foreløpige data), og det ble observert totalt 3844 oppvandrende laks (1077 små-, 1647 mellom- og 1120 storlaks). Overvåkingen dekket perioden fra 7. mai til 22. september. Det var 121 timer uten dekning (for dårlig sikt) som utgjør 3,7 % av samlet observasjonstid. I tillegg var det noen dager der en eller flere av de andre flomlukene som ikke har videodekning var åpne. I disse dagene kan det ha passert fisk som ikke har blitt registrert. Skandinavisk Naturovervåkning vurderer at få fisk har passert dammen uten å bli registrert. Med de registrerte fiskene blir beskatningen oppstrøms telleren 17 %. Det ble i 2021 også gjennomført gytefisktellinger (Skandinavisk naturovervåkning AS) fra Bjørsetdammen til Varghølen (ca 25 % av lakseførende strekning), ved lav vannføring og 5 m sikt. Det ble observert i alt 1423 villaks, fordelt på 383 smålaks, 538 mellomlaks og 502 storlaks. Samme strekning ble dekket også i 2015, 2016, 2017 og 2020 og registreringene fra 2021 var lavere enn både 2017 og 2020. Sikten var imidlertid noe dårligere (5 m mot 6 eller 7 m tidligere år). Vi brukte bruker tellingene (observert i video minus fangst oppstrøms, pluss drivtellinger) fordelt på størrelsesgrupper direkte med observasjonsandeler på 60, 70 og 80 %. Vi brukte så vidt lave observasjonsandeler for å ta høyde for at noe laks ikke ble registrert i videotellingene, laks på udekket strekning nedstrøms Varghølen og at ikke all fisk ble observert på dekket strekning i drivtellingene. På modalverdien gir dette beskatninger på 24 % for smålaks, 27 % for mellomlaks og 13 % for storlaks, spesielt lavt for storlaks sammenlignet med tidligere år. Det ble også gjennomført gytegropregistreringer med drone i 2021 (Orkla fellesforvaltning) som dekket de samme tre delstrekningene som tidligere år. Det ble totalt observert 723 gytegroper til sammen på delstrekningene, noe som er lavere enn i 2020 som var det høyeste i tidsserien. På grunn av de svært strenge reglene for gjenutsetting av hunnfisk oppjusterte vi andelen hunnfisk blant gjenutsatt laks skjønnsmessig med 5 prosentpoeng. |
| 2022 | Fiskesesong og kvoter fra 2021 ble i hovedsak videreført i 2022, men mens all hunnlaks var fredet fra 1. juli i 2021 ble all hunnlaks over 65 cm fredet hele sesongen i 2022. Det opplyses at det var god vannføring i hele juni og juli, samt at det var mye fisk og godt med fiskere, og at dette samlet kan ha påvirket fangstandelen noe. Det ble rapportert at 68 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt (63 % av smålaksen, 65 % av mellomlaksen og 72 % av storlaksen, på antallsbasis), en ytterligere økning fra 2021. Det ble rapportert at til sammen 4204 laks med en anslått vekt på 21 930 kg ble gjenutsatt, en økning fra 2021. Totalfangsten økte (til 32 tonn) og ble de høyeste siden 2002. Det ble også i 2022 gjennomført videoovervåkning i Bjørsetdammen (Skandinavisk naturovervåkning AS, foreløpige data), og det ble observert totalt 4902 oppvandrende laks (1146 små-, 2031 mellom- og 1725 storlaks). Overvåkingen dekket perioden fra 12. mai til 9. oktober. Det var seks døgn med dårlig sikt, noe som primært påvirker kjønnsbestestemmelse. Videre var det 55 døgn der andre luker enn den som overvåkes i ulik grad var åpne. Imidlertid vil det ikke vanndre fisk om lukene er bare 10-30 % åpne. Skandinavisk Naturovervåkning vurderer at få fisk har passert dammen uten å bli registrert. Med de registrerte fiskene blir beskatningen oppstrøms telleren 12 %. Det ble i 2022 ikke gjennomført gytefisktellinger nedstrøms Bjørsetdammen. Vi brukte bruker tellingene i Bjørsetdammen (observert i video minus fangst oppstrøms) fordelt på størrelsesgrupper til å beregne gytebestanden oppstrøms dammen, og antar at gytebestanden oppstrøms utgjør mellom 40 og 60 % av total gytebestand i hele vassdraget (basert på tidligere års estimater). På modalverdien gir dette beskatninger på 29 % for smålaks, 20 % for mellomlaks og 14 % for storlaks. Det ble også gjennomført gytegropregistreringer med drone i 2022 (Orkla fellesforvaltning) som dekket de samme tre delstrekningene som tidligere år. Det ble totalt observert 1096 gytegroper til sammen på delstrekningene, noe som er det høyeste i tidserien (inklusive årene med helikopter). På grunn av de svært strenge reglene for gjenutsetting av hunnfisk oppjusterte vi andelen hunnfisk blant gjenutsatt laks skjønnsmessig med 5 prosentpoeng. |
| 2023 | Fiskesesong og kvoter fra 2022 ble videreført i 2023. Det opplyses at det i store deler av august var høy vannføring, og så høy i enkelte perioder at det ikke var mulig å fiske. Det ble rapportert at 71 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt (61 % av smålaksen, 69 % av mellomlaksen og 74 % av storlaksen, på antallsbasis). Det ble rapportert at til sammen 2417 laks med en anslått vekt på 13 140 kg ble gjenutsatt, en markant reduksjon fra 2022. Totalfangsten ble også redusert (til 18,6 tonn) og endte på nivå med 2019. Det ble også i 2023 gjennomført videoovervåkning i Bjørsetdammen (SNA-Ukesrapport 5/2023, foreløpige data per 9. november, det mangler en nøyere kontroll i noen perioder og endelig tall blir nok noe høyere), og det ble observert totalt 3251 oppvandrende laks (667 små-, 1142 mellom- og 1442 storlaks). Overvåkingen dekket perioden fra 18. april til 11. oktober. Med de registrerte fiskene blir beskatningen oppstrøms telleren 11,4 %. Det ble i 2023 ikke gjennomført gytefisktellinger nedstrøms Bjørsetdammen. Vi brukte bruker tellingene i Bjørsetdammen (observert i video minus fangst oppstrøms) fordelt på størrelsesgrupper til å beregne gytebestanden oppstrøms dammen, og antar at gytebestanden oppstrøms utgjør 35-45-55 av total gytebestand i hele vassdraget (basert på tidligere års estimater, men korrigert for at det trolig blir høyere tall fra videotellingene). På modalverdien gir dette beskatninger på 26 % for smålaks, 16 % for mellomlaks og 9 % for storlaks. Det ble også gjennomført gytegropregistreringer med drone i 2023 (Orkla fellesforvaltning) som dekket de samme tre delstrekningene som tidligere år. Det ble totalt observert 1038 gytegroper til sammen på delstrekningene, noe som er nesten like høyt som rekordåret 2022. På grunn av de svært strenge reglene for gjenutsetting av hunnfisk oppjusterte vi andelen hunnfisk blant gjenutsatt laks skjønnsmessig med 5 prosentpoeng. |
Kultivering
Det ble i en kort periode lagt ut rogn (2003-2005) og yngel (2001-2002) i det lille sidevassdraget Resa. Ellers drives det ikke kultivering. Det har i de senere år blitt gjennomført tiltak i flere sidebekker.
Innslag av rømt oppdrettslaks
| År | N Sportsfiske | % Sportsfiske | N Høstfiske | % Høstfiske | % Benyttet |
|---|---|---|---|---|---|
| 1989 | 67 | 0 | 0 | ||
| 1990 | 111 | 2 | 2 | ||
| 1991 | 36 | 0 | 0 | ||
| 1992 | 246 | 0 | 0 | ||
| 1994 | 634 | 0 | 43 | 9 | 0 |
| 1995 | 616 | 1 | 20 | 0 | 1 |
| 1996 | 375 | 2 | 33 | 41 | 2 |
| 1997 | 136 | 4 | 18 | 44 | 4 |
| 1998 | 500 | 1 | 40 | 25 | 1 |
| 1999 | 258 | 0 | 81 | 23 | 0 |
| 2000 | 584 | 0 | 89 | 7 | 0 |
| 2001 | 509 | 1 | 90 | 6 | 1 |
| 2002 | 195 | 1 | 124 | 8 | 1 |
| 2003 | 139 | 5 | 1.02 | ||
| 2004 | 39 | 0 | 107 | 8 | 0 |
| 2005 | 80 | 1 | 24 | 13 | 1.3 |
| 2006 | 193 | 3 | 97 | 16 | 2.59 |
| 2007 | 142 | 0 | 44 | 5 | 0 |
| 2008 | 84 | 0 | 89 | 9 | 0 |
| 2009 | 144 | 1 | 72 | 15 | 0.7 |
| 2010 | 282 | 0.7 | 81 | 8.6 | 0.7 |
| 2011 | 1322 | 4 | 78 | 8 | 3.9 |
| 2012 | 1160 | 0.6 | 45 | 9 | 0.6 |
| 2013 | 690 | 1 | 53 | 4 | 1.2 |
| 2014 | 521 | 1 | 170 | 5 | 1.3 |
| 2015 | 483 | 1 | 65 | 12 | 0.8 |
| 2016 | 401 | 1 | 56 | 5 | 1.2 |
| 2017 | 357 | 1 | 84 | 4 | 0.6 |
| 2018 | 336 | 1 | 123 | 2 | 0.6 |
| 2019 | 583 | 0.3 | 77 | 5 | 0.3 |
| 2020 | 1061 | 0.3 | 89 | 4 | 0.3 |
| 2021 | 715 | 1 | 115 | 6 | 1.3 |
| 2022 | 900 | 0.4 | 87 | 0 | 0.4 |
Andel oppdrettslaks estimert i sportsfiskesesongen (% sport), i høstfiske (% høst) og andelen brukt i simuleringene av gytebestand av villfisk (% brukt). Antall prøver (N) som ligger til grunn for estimatene er også gitt, og vi legger ikke vesentlig vekt på estimater basert på færre enn 20 prøver.