År	Beskrivelse
2017	Fiskereguleringene fra 2016 ble videreført i 2017. Lokalkontakt ga ikke kommentarer på fiskeforholdene. Fangstene økte fra 2016 til 2017. Fangstrapporteringen ble vurdert som svært god (fangstrapp.no). Det ble rapportert at 61 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt. Det ble gjen-nomført gytefisktellinger i 2017 (Uni Research Miljø) som dekket det meste av elvestrekningene under middels observasjonsforhold. Fisk kan stå i innsjøen. Det ble observert 618 villaks og en oppdrettslaks, som gir en maksimal beskatning på 18 % for all laks samlet. Uni Research Miljø antar at mellom 60 og 90 % av fisken ble observert, med 70 % som modalverdi, og vi brukte disse. I trappa i Gygrefossen ble det talt 833 fisk, det meste trolig laks. Vi brukte beskatning slik de ble estimert fra gytefisktellingene.
2018	Fiskereguleringene fra 2017 ble videreført i 2018. Det opplyses at det var lite vann og høye temperaturer i store deler av fiskesesongen. Fangstene ble noe redusert fra 2017. Det ble rapportert at 49 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt, blant de laveste i serien. Det ble gjennomført gytefisktellinger i 2018 (NORCE LFI Bergen) som dekket det meste av elvestrekningene under middels observasjonsforhold. Fisk kan stå i innsjøen. Det ble observert 516 villaks og en oppdrettslaks, som gir en maksimal beskatning på 14 % for all laks samlet. NORCE antar at mellom 60 og 90 % av fisken ble observert, med 70 % som modalverdi, og vi brukte disse.
2019	Fiskereguleringene fra 2018 ble i utgangspunktet videreført i 2019, men etter midtsesongevalueringen ble all hunnfisk over 3 kg fredet og i augsust ble all laks over 80 cm fredet. Det opplyses at det var en lang tørkeperiode i juli som trolig reduserte beskatningen i juli og første del av august. Det ble rapportert at 57 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt. Det ble gjennomført gytefisktellinger i 2019 (NORCE LFI Bergen) som dekket det meste av elvestrekningene under relativt dårlige observasjonsforhold (noen begrenset sikt og høy vannføring), litt tidlig i forhold til gytetida. Fisk kan stå i innsjøen. Det ble observert 406 villaks og tre oppdrettslaks. Det antas at så lite som 60 % av fisken i vassdraget ble observert. Vi brukte tellingene til å beregne måloppnåelse, med 50, 60 og 70 % observasjonsandel.
2020	Fiskereguleringene fra 2019 ble videreført i 2020, men det ble ikke gjort endringer etter midtsesongevalueringen. Det opplyses at det en historisk varm juni ga varmt vann i hele sesongen og at dette påvirket fisket negativt. Det ble rapportert at 65 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt, blant de høyeste i tidsserien. Totalfangstene var blant de høyeste i tidsserien. Fangstrapporteringen er svært god (basert på solgte og returnerte kort i fangstrapp.no). På grunn av flom i gytetida kunne det ikke gjennomføres gytefisktelling. Basert på tidligere års estimater av fangstandel fra gytefisktellinger brukte vi standardverdier for ekstraordinær lav fangstandel for smålaks (det er lav fangstandel på slik fisk i dette vassdraget), og lav fangstandel for mellom- og storlaks. Det er usikkerhet i vurderingene for 2020, men det er mer sannsynlig at fangstandelene vi har brukt er noe for høye enn at de er for lave.
2021	Fiskereguleringene fra 2020 ble videreført i 2021 (sesong 1/6-15/9). Lokalkontakt opplyser at sesongen bar preg av historisk lav vannføring og høy vanntemperatur, som ga svært lave fangster. De rapporterte fangstene ble mer enn halvert fra 2020 til 2021. Det ble rapportert at 58 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt. Fangstrapporteringen er svært god (basert på solgte og returnerte kort i fangstrapp.no). På grunn av flom i gytetida kunne det ikke gjennomføres gytefisktelling. Den mekanske fisketelleren i Gygefoss fungerte ikke etter hensikten. Basert på tidligere års estimater av fangstandel fra gytefisktellinger, de vanskelige fiskeforholdene og lave fangster brukte vi standardverdier for ekstraordinær lav fangstandel for smålaks og svært lav fangstandel (det laveste i systemet) for mellom- og storlaks.
2022	Fiskereguleringene fra 2021 ble videreført i 2022. Lokalkontakt opplyser at fiskeforholdene var gode hele sesongen (bedre enn gjennomsnittet). De rapporterte fangstene økte markant fra 2021 til 2022, og ble blant de høyeste i tidsserien etter 1993. Det ble rapportert at 69 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt. Fangstrapporteringen er svært god (basert på solgte og returnerte kort i fangstrapp.no). Det ble gjennomført gytefisktellinger i 2022 (NORCE LFI Bergen) som dekket det meste av elvestrekningene under relativt dårlige observasjonsforhold (noen begrenset sikt og middels vannføring). Tellingene traff trolig mot slutten av gytetida (både utgytt og gytende fisk ble observet). Fisk kan stå i innsjøene. Det ble observert 536 villaks og ingen oppdrettslaks. Siden observasjonsforholdene var relativt dårlige, tellingene var noe seine og det var vanskelig å skille mellom størrelsesgruppene brukte vi fangstene (sum avlivet og gjenutsatt) med standardverdier for middels fangstandel i mellomstort vassdrag (gode fiskeforhold) til å beregne måloppnåelse.
2023	Fiskereguleringene fra 2022 ble videreført i 2023. Lokalkontakt har ingen spesielle bemerkinger til fiskeforholdene. De rapporterte fangstene ble nesten halvert fra de gode året 2022 til 2023, men var ikke spesielt lave. Det ble rapportert at 68 % (på vektbasis) av fisken ble gjenutsatt, 179 laks. Fangstrapporteringen er svært god (vurdert av lokalkontakt, det er noe feil ved kortrapporteringen i fangstrapp). Det ble gjennomført gytefisktellinger 8. november 2023 (NORCE LFI Bergen) som dekket en mindre del av elvestrekningene enn tidligee under dårlige observasjonsforhold (begrenset sikt og middels vannføring). Tellingene ble gjennomført før gytetida (ikke observert gytende fisk) og det ha stått mye fisk i innsjøene. Det ble observert 209 villaks og ingen oppdrettslaks. Siden observasjonsforholdene var dårlige, tellingene var noe tidlige og mye fisk kan ha stått i innsjøene brukte vi også i 2023 fangstene (sum avlivet og gjenutsatt) med standardverdier for lav fangstandel i mellomstort vassdrag (normale fiskeforhold) til å beregne måloppnåelse. Basert på en samlet vurdering av fangstandeler i alle år med godkjente gytefisktellinger som viser generelt lave fangstandeler reviderte vi vurderingen for 2022 (da vi brukte middels fangstandel). Vi bruker gytefisktellingene med observasjonsandeler på 60-70-80 % for 2022.

Det har tidligere vært drevet kultivering med innkjøpt plommesekkyngel (opphav ikke oppgitt) og etter hvert egenprodusert plommesekkyngel. I nyere tid har det ikke vært drevet kultivering, men det er ikke gitt opplysninger om når kultiveringen stoppet. Kultiveringen er nå startet opp igjen ved at det er planlagt rognutlegging oppstrøms Gygrefossen. Det ble høsten 2010 tatt ut 13 hun-ner og 8 hanner til stamfisk, dels under det ordinære fisket (9 fisk). Det er planlagt satt ut 55-60 000 øyerogn vinteren 2011. Det ble lagt ut ca. 140 000 rogn i 2011, og fanget 18 hunner og 17 hanner (11 fisk i fiskesesongen og 24 i eget stamfiske). Det ble etablert to nye gyteområder i 2009-10. Det ble tatt ut 16 hunner og 11 hanner i stamfiske i 2012, og satt ut 150 000 øyerogn. Det ble tatt ut 17 hunner og 13 hanner i stamfiske i 2012, og satt ut 175 000 øyerogn i øvre deler for å bedre rekrutteringen oppstrørms Gygrefossen. Det har også blitt lagt ut gytegrus. 20 av 30 stam-fisk ble tatt i fiskesesongen og ble rapportert på ordinært vis. Det ble tatt ut 18 hunner og 14 han-ner til stamfisk i 2014, og satt ut ca 200 000 øyerogn. Det ble tatt ut 19 hunner og 16 hanner til stamfisk i 2014, og satt ut ca 225 000 øyerogn. Bare 4 av hunnene og 5 av hannene ble tatt i eget stamfiske, og resten ble tatt i fiskesesongen. Det ble tatt ut 34 hunner og 17 hanner til stamfisk i 2016 (19 døde pga svikt i vanntilførsel), og satt ut ca 150 000 øyerogn og 70 000 plommesekkyngel. Det ble tatt ut 17 hunner og 18 hanner til stamfisk i 2017 og satt ut ca 185 000 øyerogn. Formålet er å styrke bestanden ved å plante rogn i områder der naturlig rekruttering er lav. Det ble tatt ut 10 hunner og 5 hanner til stamfisk i 2018 og satt ut ca 200 000 øyerogn. Formålet er å øke bestanden oppstrøms Gygrefoss. Det ble tatt ut 20 hunner og 19 hanner (ni av disse i fisksesonge) til stamfisk i 2019 og satt ut ca 150 000 øyerogn. Formålet er å øke bestanden oppstrøms Gygrefoss. Det ble tatt ut 14 hunner og 6 hanner til stamfisk i 2019 og satt ut ca 150 000 øyerogn. Formålet er å øke bestanden oppstrøms Gygrefoss. Etter det vi har fått opplyst ble det ikke tatt stamfisk eller satt ut øyerogn etter 2020.

År	N Sportsfiske	% Sportsfiske	N Høstfiske	% Høstfiske	% Benyttet
1993	36	17			17
1994	73	1			1
1995	42	2			2
1996	59	5	10	60	5
1997	30	3	25	60	3
1998	7	29	11	18	3.54
1999	97	6	27	41	6
2000	166	2	35	40	1.8
2001	160	6	39	41	6
2002	81	17	36	39	17
2003	50	6	42	46	6
2004	44	5	35	34	5
2005	253	1			0.8
2006	139	2	28	21	2.2
2007	65	11			10.8
2008	89	2	22	9	2.25
2009	89	6	9	44	5.6
2010	15	0	2	0	0
2014			48	2	1
2015			42	2	1