Kvalitetsnormstatus
Gaula i Sunnfjord
- Nasjonalt laksevassdrag
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer gytebestandsmålsoppnåelsen for de norske laksebestandene. Om du lurer på hva gytebestandsmåler er, kan vi anbefale denne korte videoen
Gytebestandsmål: 1443
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse: Stor
2024
Kvalitetsnormvurdering | Moderat | |
Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | God | |
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 84% | siste fire år |
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 99% | siste fire år |
Høstbart overskudd i prosent av normalt | 80% | siste fem år |
Totalbeskatning | 31% | siste fem år |
Overbeskatning 2023 | 3 | Liten |
Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. | |
Mål nådd |
Tidligere år
Gytebestandsmål: 1443
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2023
Kvalitetsnormvurdering | Moderat | |
Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | God | |
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 100% | siste fire år |
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
Høstbart overskudd i prosent av normalt | 81% | siste fem år |
Totalbeskatning | 27% | siste fem år |
Overbeskatning 2022 | 0 | Ingen |
Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. | |
Gytebestand vesentlig større enn mål |
Gytebestandsmål: 1443
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2022
Kvalitetsnormvurdering | Moderat | |
Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | God | |
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 99% | siste fire år |
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
Høstbart overskudd i prosent av normalt | 90% | siste fem år |
Totalbeskatning | 26% | siste fem år |
Overbeskatning siste år | 0 | Ingen |
Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. | |
Gytebestand vesentlig større enn mål |
Gytebestandsmål: 1443
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2021
Kvalitetsnormvurdering | Moderat | |
Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | God | |
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 100% | siste fire år |
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
Høstbart overskudd i prosent av normalt | 89% | siste fem år |
Totalbeskatning | 29% | siste fem år |
Overbeskatning 2020 | 0 | Ingen |
Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. | |
Gytebestand vesentlig større enn mål |
Gytebestandsmål: 1443
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2020
Kvalitetsnormvurdering | God | |
Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | God | |
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 100% | siste fire år |
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
Høstbart overskudd i prosent av normalt | 94% | siste fem år |
Totalbeskatning | 32% | siste fem år |
Overbeskatning 2019 | 0 | Ingen |
Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. Det har vært en markant reduksjon i måloppnåelse etter det gode året 2016. | |
Gytebestand vesentlig større enn mål |
Gytebestandsmål: 1443
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2019
Kvalitetsnormvurdering | God | |
Delnorm Genetisk integritet | Moderat | |
Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | God | |
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 100% | siste fire år |
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
Høstbart overskudd i prosent av normalt | 96% | siste fem år |
Totalbeskatning | 28% | siste fem år |
Overbeskatning 2018 | 0 | Ingen |
Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. | |
Gytebestand vesentlig større enn mål |
Gytebestandsmål: 1443
Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse
: Stor
2018
Kvalitetsnormvurdering | God | |
Delnorm Genetisk integritet | Svært god/god | |
Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden 2013-17 | God | |
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 99% | siste fire år |
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
Høstbart overskudd i prosent av normalt | 97% | siste fem år |
Totalbeskatning | 23% | siste fem år |
Overbeskatning | 0 | Ingen |
Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet | |
Beskatning
År | Beskrivelse |
---|---|
2017 | Fiskereglene ble i utgangspunktet videreført i 2017, men etter god oppgang fram til midtsesongevalueringene ble sesongkvote for mellomlaks økt fra 250 til 300 laks og for storlaks fra 60 til 100 laks. Kvoteøkningen hadde ingen faktisk effekt i og med at antall avlivet fisk holdt seg innenfor de opprinnelige kvotene. Det ble rapportert gjenutsatt 31 smålaks, 243 mellomlaks og 78 storlaks. Den totale gjenutsetting var på 56 % (på vektbasis), på nivå med de senere år. Det opplyses at det var mye dårlig fiskevær og lavere fangsttrykk. I 2017 ble det registrert en oppgang i trappa på 1931 villaks. Den totale beskatningen ble estimert til 14,8 % (SNA Rapport 09/2018). |
2018 | Fiskereglene ble videreført i 2018, men sesongkvoten ble ikke økt etter midtsesongvurderingen. Det ble rapportert gjenutsatt 26 smålaks, 93 mellomlaks og 20 storlaks. Den totale gjenutsetting var på 45 % (på vektbasis), litt ned fra de senere år. Det opplyses at det var en usedvanlig varm og nedbørsfatting sommer, som ga lite bitevillig fisk og trolig lavere beskatning. Videotellingene i trappa er ikke ferdig bearbeidet, men fram til begynnelsen av september ble det rapportert en oppgang på 1175 laks (Skandinavisk naturovervåkning, underveisrapport). SNA vurderer at det trolig har kommet opp lite fisk utover i sptember, og oppvandringen var derfor en del mindre enn i de to foregående årene. Dersom den samlede oppvandringen var 1175 laks blir den totale maksimale beskatningen estimert til 13 %, noe lavere enn i 2017. Dette estimatet og fiskeforholdene medførte at vi tok utgangspunkt i estimert beskatningen fra 2017 og brukte dette som maksimal beskatning og et prosentpoeng lavere som minimum. |
2019 | Fiskereglene ble videreført i 2019, men sesongkvoten på mellomlaks ble økt fra 300 til 350 fisk. Det ble rapportert gjenutsatt 58 smålaks, 74 mellomlaks og 22 storlaks. Den totale gjenutsetting var på 41% (på vektbasis). Det opplyses at det var sen oppgang, lite vann og høye temperaturer. Videotellingene i trappa viste en oppvandring på 1036 villaks og fem oppdrettslaks (Skandinavisk naturovervåkning). Dette gir en maksimal total beskatningen på 23 % (antar all fisk fanget oppstrøms) og et minimum på 19 % (antar all fisk fanget nedstrøms). Vi brukte disse minimum- og maksimumsverdiene beregnet for størrelsegruppene til å beregne måloppnåelse. |
2020 | Fiskereglene og sesongkvoten fra 2019 ble videreført i 2020. Det ble rapportert gjenutsatt 47 smålaks, 254 mellomlaks og 42 storlaks. Den totale gjenutsetting var på 55 % (på vektbasis). Det opplyses at det var jevnt høy vannføring til langt ut i juli som forsinket oppvandringen til øvre deler og reduserte fisket i øvre deler. Videotellingene i trappa viste en oppvandring på 1432 villaks og seks oppdrettslaks (Skandinavisk naturovervåkning). Dette gir en beskatning på 21 % for smålaks, 20 % for mellomlaks og13 % for storlaks, og tilsvarende fangstandeler på 30 %, 44 % og 49 %. |
2021 | Fiskereglene og sesongkvoten fra 2020 ble videreført i 2021. Det ble rapportert gjenutsatt 28 smålaks, 100 mellomlaks og 27 storlaks. Den totale gjenutsetting var på 51 % (på vektbasis). Det opplyses at svært lav vannføring og høy temperatur påvirket fangstene stort sett gjennom hele sesongen, og at fra midten av juli var det svært begrensede fangster og – etter hvert – begrenset fisketrykk. Videotellingene i trappa viste en oppvandring på 724 villaks og tre oppdrettslaks (Skandinavisk naturovervåkning). Med en antagelse om at 80 % av fangsten (avlivet) var gjort nedstrøms tellere gir dette en beskatning på 26 % for smålaks, 12 % for mellomlaks og 10 % for storlaks, og tilsvarende fangstandeler på 30 %, 44 % og 49 %. |
2022 | Fiskereglene og sesongkvoten fra 2021 ble videreført i 2022. Det ble rapportert gjenutsatt 19 smålaks, 145 mellomlaks og 35 storlaks. Den totale gjenutsetting var på 50 % (på vektbasis). Det opplyses at det var lav vannføring og svake fangster fra medio juli, noe som etter hvert også påvirket fisketrykket. Videotellingene i trappa viste en oppvandring på 958 villaks og tre oppdrettslaks (Skandinavisk naturovervåkning). Med en antagelse om at 80 % av fangsten (avlivet) var gjort nedstrøms tellere gir dette en beskatning på 13 % for smålaks, 20 % for mellomlaks og 27 % for storlaks, og tilsvarende fangstandeler på 30 %, 44 % og 49 %. |
2023 | Fiskereglene og sesongkvoten fra 2022 ble videreført i 2023. Toltalfangsten (inklusive gjenutatt) ble på 395 laks med samlet vekt på 1590 kg, mindre enn i 2022 men omtrent som årene før. Det ble rapportert gjenutsatt 51 smålaks, 94 mellomlaks og 25 storlaks. Den totale gjenutsetting var på 46 % (på vektbasis). Det opplyses at det de senere årene generelt hatt lav vannføring og høye vanntemperaturer fra medio juli og gjennom mye av august og at dette påvirker bittet. Videotellingene i trappa viste en oppvandring på 868 villaks og tre oppdrettslaks (Skandinavisk naturovervåkning). Med en antagelse om at 80 % av fangsten (avlivet) var gjort nedstrøms tellere gir dette en beskatning på 17 % for smålaks, 27 % for mellomlaks og 23 % for storlaks, og tilsvarende fangstandeler på 30 %, 44 % og 49 %. |
Kultivering
Det ble drevet kultivering med plommesekkyngel fra 1930 til og med 2001, da utsettingene ble stanset av FM. Fiskene ble opprinnelig satt ut i hovedelva, men i senere år i sideelver. Omfanget er ikke oppgitt. Kultivering med rogn ble startet i 2008 med 132 000 øyerogn (80 000 i 2009) satt ut overfor lakseførende strekning i sideelver. Stamfisken (henholdsvis 21 og 14 hunner) samles under det ordinære fisket og inngår i kvotene. I 2010 ble det på samme måte samlet 15 hunner i ordinært fiske og satt ut ca. 80 000 rogn i sideelver. I 2011 ble det satt ut 80 000 øyerogn og samlet 27 hunner og 9 hanner i det ordinære fisket. I 2012 ble det satt ut 120 000 øyerogn i sidevassdrag uten naturlig gyting og samlet 29 hunner og 10 stamfiskhanner, derav 13 fisk i det ordinære fisket. I 2013 ble det samlet 19 hunner og 6 hanner, og satt ut 110 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere. I 2014 ble det samlet 19 hunner og 11 hanner i et eget stamfiske, og satt ut 80 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere. I 2015 ble det samlet 20 hunner og 8 hanner i et eget stamfiske, og satt ut ca 100 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere. I 2016 ble det samlet 17 hunner og 11 hanner i et eget stamfiske, og satt ut ca 100 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere.
I 2017 ble det samlet 22 hunner og 14 hanner i et eget stamfiske, og satt ut ca 90 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere.
I 2018 ble 18 hunnlaks og seks hannlaks fanga i oktober. Det ble lagt ut ca 100 000 øyerogn i mars/april.
I 2019 ble 22 hunnlaks og 12 hannlaks fanga i oktober. Det ble lagt ut ca 85 000 øyerogn i feruar/mars 2019.
I 2020 ble det ikke tatt ut stamfisk. Det ble satt ut 100 000 øyerogn.
Det drives ikke lengre stamfiske og fiskeutsettinger i vassdraget.
I 2021 ble det igangsatt et prosjekt for habitaforbedringer med fokus på skjul. Det planlegges tiltak.
Innslag av rømt oppdrettslaks
År | N Sportsfiske | % Sportsfiske | N Høstfiske | % Høstfiske | % Benyttet |
---|---|---|---|---|---|
1989 | 141 | 17 | 29 | 45 | 17 |
1990 | 245 | 16 | 16 | ||
1991 | 125 | 17 | 40 | 33 | 17 |
1992 | 100 | 15 | 12 | 33 | 15 |
1993 | 101 | 6 | 6 | ||
1994 | 201 | 7 | 7 | ||
1995 | 183 | 7 | 7 | ||
1996 | 64 | 10 | 10 | ||
1997 | 139 | 18 | 18 | ||
1998 | 15 | 0 | 10.75 | ||
1999 | 137 | 6 | 23 | 52 | 6 |
2000 | 150 | 9 | 88 | 20 | 9 |
2001 | 245 | 6 | 50 | 54 | 6 |
2002 | 86 | 7 | 37 | 65 | 7 |
2003 | 376 | 2 | 1.6 | ||
2004 | 137 | 5 | 24 | 4 | 5 |
2005 | 80 | 4 | 43 | 19 | 3.8 |
2006 | 222 | 4 | 52 | 15 | 4.05 |
2007 | 248 | 10 | 12 | 8 | 10.08 |
2008 | 186 | 4 | 54 | 26 | 3.76 |
2009 | 175 | 17 | 51 | 29 | 17.1 |
2010 | 228 | 11.8 | 29 | 11.8 | |
2011 | 154 | 13 | 61 | 10 | 13 |
2012 | 219 | 5 | 40 | 0 | 4.6 |
2013 | 283 | 10 | 34 | 6 | 9.5 |
2014 | 174 | 16 | 72 | 18 | 15.5 |
2015 | 241 | 19 | 66 | 8 | 18.8 |
2016 | 339 | 11 | 59 | 0 | 10.9 |
2017 | 204 | 8 | 47 | 0 | 8.3 |
2018 | 124 | 5 | 43 | 0 | 4.8 |
2019 | 171 | 6 | 61 | 3 | 5.9 |
2020 | 249 | 13 | 51 | 0 | 5 |
2021 | 158 | 5 | 44 | 7 | 5.1 |
2022 | 163 | 4 | 2 |
Andel oppdrettslaks estimert i sportsfiskesesongen (% sport), i høstfiske (% høst) og andelen brukt i simuleringene av gytebestand av villfisk (% brukt). Antall prøver (N) som ligger til grunn for estimatene er også gitt, og vi legger ikke vesentlig vekt på estimater basert på færre enn 20 prøver.