Driftsplan for Tressa Elveeigarlag SA

Introduksjon / forord

Det er innført pliktig organisering av rettighetshavere i alle vassdrag med gytebestandsmål på 100 kg hunfisk eller mer. Pliktig organisering er innført for å gi den lokale forvaltninga tilstrekkelig myndighet til å forvalte fiskebestandene og ta ansvar for sentrale oppgaver som fangstrapportering, oppsyn, kultivering, bestandsovervåking og regulering av fisket, og for å lette samarbeidet mellom offentlig og lokal forvaltning. Det skal utarbeides driftsplaner for alle vassdrag som er omfatta av kravet om pliktig organisering.

Her kan du lese om den generelle forvaltningen av villaksen, og om hvilket ansvar som pålegges de enkelte sektormyndigheter."

DRIFTSPLAN OMRÅDET

Driftsplanen gjelder for den anadrome delen av Tressa , som måler 6,8 km fra utløpet ved Sylteøran og opp til en deling med to elveløp, det ene elveløpet opp til Holfosen på Nerem og det andre utløpet opp til Øvstedal.

Organisering av driftsplanarbeidet

Arbeidet med driftsplan for Tressa ble startet i mars 2026 og var ferdig høsten 2026. Tressa Elveeigarlag ble oppretta første gang 1963.

Flertallsvedtak om pliktig organisering ble gjennomført i juni 2023, og nye vedtekter i 2023.

Driftsplan på nett ble tatt i bruk fra og med 2026.

Organisering av forvaltningslaget

Det er i alt ca 66 rettighetshavere i vassdraget.

TE er øverste beslutningsorgan i Tressa Elveeigarlag SA,

Laget blir leia av et styre på 7 medlemmer inklusiv valt leiar. Styremedlemmene og veljast for to år. Styret veljar sjølv blant sine medlemmar nestleiar, kasserer og sekretær.

Styret skal ha balansert representasjon, med medlemmer frå ulike deler av vassdraget. Styret skal såleis ha minst ein representant frå nedre del opp til Kjersemelva (Sør-Sylte, Kyrkje-Sylte, Nerem), ein frå Kjersemelva (Kjersem), og ein frå strekninga Kjersemelva - Øvstedal (Skeidsvoll, Rypdal, Øvstedal)

Styret leder TE sin virksomhet etter lagets vedtekter og hovedlinjer trukket opp av årsmøte.

Driftsplanområde

Driftsplanen gjelder for den anadrome delen av Tressa , som måler 6,8 km fra utløpet ved Sylteøran og opp til en deling med to elveløp, det ene elveløpet opp til Holfosen på Nerem og  det andre utløpet opp til Øvstedal.

Organisering av forvaltningslaget

Visjon og mål

Forvaltningsmål

 

Tressa Elveeigarlag SA (TE) skal forvalte fiskeressursene som tilhører vassdraget til beste for medlemmene innenfor rammene av bærekraftig ressursforvaltning og ivaretakelse av det biologiske produksjonsgrunnlaget. TE skal innenfor offentlig rammeverk kunne gi bindende bestemmelser i saker som angår fiskeregler, fiskestatistikk, fiskeoppsyn, overvåking av fiskebestandene, forurensningsproblematikk, samt økonomiske forhold som berører driften av TE. TE skal kunne gjennomføre tiltak i samsvar med formålet etter vedtak på årsmøte i TE. TE kan samarbeide med andre elver og offentlige myndigheter der det er hensiktsmessig.

TE har ikke erverv til formål og det enkelte medlem i TE disponerer egen fiskerett, eventuelt i samarbeid med andre medlemmer. Inntekter fra fiske tilfaller TE og skal benyttes for tiltak i elva. 

De viktigste utfordringene i vassdraget i dag

Tressa er en typisk flomelv og er helt avhengig av snøsmelting og nedbør. Det er stor utfordring med lav vannstand i elva i enkelte perioder.

Tressa er også utsatt, ved store vannmengder/flom, at den bringer med seg mengder med med grus og stein som legges igjen i opparbeidet deponikulper og andre utsatte områder i elva. 

Tresfjord er en av flere fjordarmer i Romsdalsfjorden. Romsdalsfjorden har flere lokaliteter med oppdrettsannleg i sjø som mest sannsynlig skaper problemer med lakselus, spesielt på utvandrende smolt. Innsig av oppdrettslaks i elva kan forekomme.

Også pukkellaks har blitt registrert i elva.

 

Visjon

FORMÅL

Laget skal sikre at fiskerettshavarane i den lakseførande strekning av Tressa (heretter kalla medlemmane) etterlever de offentlege krav som stilles til felles forvaltning og drift av vassdrag med anadrome laksefisk.

 Laget skal:

  1. Forvalte dei oppgåver som følger av lakse- og innlandfiskeloven §§ 25 og 25a. Dette omfattar regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteførebyggjande tiltak, fangststatistikk, fangstrapportering, kultiveringstiltak, bestandsovervaking og driftsplanlegging.

  2. Laget skal søkje å samla grunneigarane i vassdraget for i felles skap å fremja fiske i elva. 

  3. Legge til rette for en samordna og god utnytting av fiskeressursen innafor lagets område

  4. Legge til rette for et variert fisketilbud og god tilgang til fiskeplasser

  5. Være felles kontaktledd mellom lagets medlemmer og offentlige myndigheter, og kunne uttale seg på vegne av medlemmene i saker som vedrører fisket og fiskeressursen.

Laget har ikkje erverv til formål. Overskot skal tillegast eigenkapitalen.

Det enkelte medlem disponere sjølv sin eigen fiskerett. Forhold knytta til den økonomiske utnytting av fiskeretten, slik som sal av fiskekort og utleie av fiskeplassar, ligg utafor lagets ansvarsområde. Dette er likevel ikkje til hinder for at medlemmene inngår samarbeid om dette.

Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.

Paragraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:

  • 1. Regulering av fisket
  • 2. Bestandsovervåkning
  • 3. Fangststatistikk og rapportering
  • 4. Fiskeoppsyn
  • 5. Smitteforebyggende tiltak
  • 6. Kultiveringstiltak
  • 7. Informasjon

I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer

  • 8. Forvaltningens årshjul
  • 9. Møter og arrangement