Driftsplan for Tressa Elveeigarlag SA
Innledning
Det er gjennom lakse- og innlandsfiskloven § 25 innført pliktig organisering av rettighetshavere i alle vassdrag med gytebestandsmål på 262 kg hunfisk eller mer. Pliktig organisering er innført for å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene. Den lokale forvaltninga har ansvar for å forvalte fiskebestandene og er gitt disse oppgavene:
regulering av fisket
fiskeoppsyn
informasjon
smitteforebyggende tiltak
fangststatistikk og rapportering
kultiveringstiltak
bestandsovervåking
Det skal utarbeides driftsplaner for alle vassdrag som er omfatta av kravet om pliktig organisering.
Her kan du lese om den generelle forvaltningen av villaksen, og om hvilket ansvar som pålegges de enkelte sektormyndigheter."
Under link til kart og diverse opplysninger
Tressa er ikke registrert som Nasjonalt laksevassdrag
Arbeidet med driftsplan for Tressa ble startet i mars 2026 og var ferdig mai 2026. Tressa Elveeigarlag ble oppretta første gang 1963.
Styret utarbeider og evaluerer planen fortløpende. Forslag endringer i driftsplanan legges fram som sak i årsmøte til vedtak hvert år.
Flertallsvedtak om pliktig organisering ble gjennomført i juni 2021, og nye vedtekter i 2022.
Driftsplan på nett ble tatt i bruk fra og med 2026.
Organisering av forvaltningslaget
Tressa Elveeigarlag SA er organisert som samvirkeforetak. Alle grunneiere som eier elvastrekninger og andre rettighetshavere med fiskerett er pliktige medlemmer i laget etter lakse- og innlandsfiskloven.
Det er i alt ca 66 rettighetshavere i vassdraget.
Årsmøtet er øverste beslutningsorgan i Tressa Elveeigarlag SA.
Laget blir leia av et styre på 7 medlemmer inklusiv valt leiar. Styremedlemmene og leiar veljast for to år. Styret veljar sjølv blant sine medlemmar nestleiar, kasserer og sekretær.
Styret skal ha balansert representasjon, med medlemmer frå ulike deler av vassdraget. Styret skal såleis ha minst ein representant med vara for hver av de 7 oppdelte strekninger i elva, Sør-Sylte, Kyrkje-Sylte, Nerem, Kjersem, Skeidsvoll, Rypdal, Øvstedal.
Styret leder TE sin virksomhet etter lagets vedtekter og hovedlinjer trukket opp av årsmøte.
Laget har ikkje erverv til formål. Overskot skal tillegast eigenkapitalen.
Det enkelte medlem disponere sjølv sin eigen fiskerett. Forhold knytta til den økonomiske utnytting av fiskeretten, slik som sal av fiskekort og utleie av fiskeplassar, ligg utafor lagets ansvarsområde. Dette er likevel ikkje til hinder for at medlemmene inngår samarbeid om dette. TE skal til enver tid forsøke å opnå myndighetenes bestandsmål vedrørende gytendebestandsmålet i elva.
Status og bakgrunn
Det er ingen regulering i vassdraget.
Det er på Øvstedal installert eit elvekraftverk oppstrøms anadrom strekning.
Tressa er en typisk flomelv og er helt avhengig av snøsmelting og nedbør. Det er stor utfordring med lav vannstand i elva i enkelte perioder.
Tressa er også utsatt, ved store vannmengder/flom, at den bringer med seg mengder med med grus og stein som legges igjen i opparbeidet deponikulper og andre utsatte områder i elva.
Tresfjord er en av flere fjordarmer i Romsdalsfjorden. Romsdalsfjorden har flere lokaliteter med oppdrettsannleg i sjø som mest sannsynlig skaper problemer med lakselus, spesielt på utvandrende smolt. Innsig av oppdrettslaks i elva kan forekomme.
Også pukkellaks har blitt registrert i elva.
Det er ingen registrert vernesataus i elva. Med unntak nedre del av elva (Osen).
Elvedeltaet til elva er verna som naturreservat i 2002. Verneformålet for Tresfjorden naturreservat er å ivaretaka eit av dei største gjenverande og relativt urørte elvedeltaene i Møre og Romsdal, der strandområdet er bygd opp omkring eit sentralt elveløp.
Ved samløpet Tressa og Dalelva (eigedomen g./br.18/14) er det i 2009 registrert "Flommarkskog Gråor-Heggskog". Denne naturtypen har viktige funksjonar for elva og er vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper (2018).
Naturreservatet og naturtypen registrert på eigedomen g./br. 18/14 er hovudsakeleg aktuelle i arealplanleggjingssakar relevant for vassdraget.
Tressa samarbeider med Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Norsk institutt for naturforskning, Miljødirektoratet og statsforvalteren i Møre og Romsdal. Samt gytefisktelling med 2 års mellomrom.
Som et resultat av prosjektet "Utvidet fisketid i flomelver" ble fiskesesongen utvidet med fisketid fra 1/6 til 31/8. Samtidig ble det innført døgnkvote på to laks, ukekvote på fire og sesongkvote på åtte laks (avlivet). Det opplyses at det var uvanlige forhold med mye nedbør og god vannføring det meste av sesongen. Det ble rapportert fangster i alle uker, men bare en laks per uke i de to første ukene. Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). De rapporterte fangstene økte markant til 153 laks med en samlet vekt på 414 kg, som er det høyeste (i vekt) siden 2015. Det ble rapportert at 11 % av laksen ble gjenutsatt (på vektbasis). Det ble gjennomført gytefisktellinger 20. oktober 2022 (Skandinavisk naturovervåkning) som dekket hele lakseførede strekning som var mulig å drive i (bare en lite strekning øverst der det neppe sto fisk ble ikke dekket) under gode observasjonsforhold (sikt 7-8 m) med to tellere. Det ble observert 233 laks, fordelt på 125 smålaks, 80 mellomlaks og 28 storlaks. Skandinavisk naturovervåkning antar at de observerte 95 % av laksen i vassdraget. Vi bruker observasjonsadeler på 80, 90 og 95 %. På modalverdien blir beskatningen 47 % for smålaks og 44 % for mellomlaks (null på storlaks).
Fiskereglene fra 2022 ble videreført i 2023. Det opplyses ikke at det var spesielt vanskelige eller gunstige fiskeforhold. Det ble rapportert fangster i alle uker, men få fisk i fire av de fem første ukene. Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). De rapporterte fangstene ble redusert fra det gode året 2022 til 2023, og var på 118 laks med en samlet vekt på 301 kg. Det ble rapportert at 8 % av laksen ble gjenutsatt (på vektbasis). Det ble ikke gjennomført gytefisktellinger i 2023. Det er sannsynlig at beskatningen var noe lavere i 2023 enn i 2022, og vi brukte standardverdier for lav fangstandel i 2023.
Fiskereglene fra 2023 ble i utgangspunktet videreført i 2024, men fra 24. juli skulle all laks over 70 cm gjenutsttes og både døgn-, uke- og sesongkvoter ble redusert, men det er ikke opplyst hvor mye (var på henholdsvis 2, 4 og 8 laks ved sesongstart). Det opplyses at det var uvanlig lite vann i perioder. Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). De rapporterte fangstene ble markant redusert fra 2023 til 2024, og var på 39 laks med en samlet vekt på 76 kg, det laveste siden 2018. Det ble rapportert at 16 % av laksen ble gjenutsatt (på vektbasis). Det ble 2. oktober 2024 gjennomført gytefisktellinger (SNA Notat 20/2024) med to drivtellere og sikt på 6-7 som dekket nesten hele lakseførende strekning (trolig med unntak av den korte strekningen i Urdelva). Det ble observert 149 laks, fordelt på 125 små- og 24 mellomlaks. Vi bruker gytefisktellingene med 80, 90 og 95 % observasjonsandeler.
Kultivering og uttak av stamfisk:
Det ble drevet utsetting av plommesekkyngel fra eget klekkeri og basert på lokal stamfisk i perioden 1983 til 1996, men ikke senere.
Vurdering av beskatning:
Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden.
Gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd siste fem år:
Svært dårlig
Visjon og mål
Laget skal sikre at fiskerettshavarane i den lakseførande strekning av Tressa (heretter kalla medlemmane) etterlever de offentlege krav som stilles til felles forvaltning og drift av vassdrag med anadrome laksefisk.
Laget skal:
Forvalte dei oppgåver som følger av lakse- og innlandfiskeloven §§ 25 og 25a. Dette omfattar regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteførebyggjande tiltak, fangststatistikk, fangstrapportering, kultiveringstiltak, bestandsovervaking og driftsplanlegging.
Laget skal søkje å samla grunneigarane i vassdraget for i felles skap å fremja fiske i elva.
Legge til rette for en samordna og god utnytting av fiskeressursen innafor lagets område
Laget skal legge til rette for salg av fiskekort på vegne av alle lagets medlemmer.
Legge til rette for et variert fisketilbud og god tilgang til fiskeplasser
Være felles kontaktledd mellom lagets medlemmer og offentlige myndigheter, og kunne uttale seg på vegne av medlemmene i saker som vedrører fisket og fiskeressursen.
Tressa Elveeigarlag SA (TE) skal forvalte fiskeressursene som tilhører vassdraget til beste for medlemmene innenfor rammene av bærekraftig ressursforvaltning og ivaretakelse av det biologiske produksjonsgrunnlaget. TE skal innenfor offentlig rammeverk kunne gi bindende bestemmelser i saker som angår fiskeregler, fiskestatistikk, fiskeoppsyn, overvåking av fiskebestandene, forurensningsproblematikk, samt økonomiske forhold som berører driften av TE. TE skal kunne gjennomføre tiltak i samsvar med formålet etter vedtak på årsmøte i TE. TE kan samarbeide med andre elver og offentlige myndigheter der det er hensiktsmessig.
Hovedmål:
Biologi
Utarbeide fiskeregler og kvoter for å oppnå gytefiskmålet i Tressa
Bevare og sikre livsgrunnlaget for anadrome fiskebestander (laks, sjøørret) i Tressa
Hindre smitte av parasitter, virus og annen forurensning i Tressa
Hindre genetisk innblanding av oppdrettslaks og pukkellaks
- Arbeide for å bedre gyteområder i Tressa
Næringsutvikling
Organisering av fiskeforvaltning gjennom laget
Fritidsfiske
Tiletteleggeng for sportsfiske
TE skal også forvalte sjøørretens bestand i elva slik at den er bærekraftig.
Oppfølging
Driftsplan skal følges opp og vurderes hvert år som egen sak på årsmøtet
Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.
Paragraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:
- 1. Regulering av fisket
- 2. Bestandsovervåkning
- 3. Fangststatistikk og rapportering
- 4. Fiskeoppsyn
- 5. Smitteforebyggende tiltak
- 6. Kultiveringstiltak
- 7. Informasjon
I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer
- 8. Forvaltningens årshjul
- 9. Møter og arrangement
Tidligere forvaltningstiltak som er gjennomført
Handlingsplanen