Røssåga har lange tradisjoner som attraktiv lakseelv for sportsfiskere. De første engelske laksefiskere kom til bygda først på 1870-tallet. De leide da husrom hos private. Årvisst kom de igjen helt fram til første verdenskrig. De bygde seg også en staselig tømmervilla som lå der nåværende rådhus ligger. Senere ble det oppført nok en ”Engelskvilla” tidlig på 1930-tallet, som dessverre ble revet på 70-tallet.

I mellomkrigstiden var Røssåga utleid både til norske sportsfiskere og engelskmenn. 

En dagbok med notater om fiske av laks i Røssåga i årene 1917-18 og 1920-30 er interessant lesning. I denne perioden er det familien Schjølberg fra Bodø som leier elva. Dagboka oppgir dato, fiskeplass, navn på fiskeren, vekt og ofte vær og temperatur på gjeldende dag. Biblioteket eier dagboka, og den kan ses der såfremt den ikke er utlånt. Fangsten har naturlig nok variert fra år til år. En topp i 1925 viser samlet vekt på 1186,7 kg fordelt på 135 laks, en gjennomsnittsvekt på 8,8 kg. 

I «gamle dager», da engelske lorder fisket her, kunne man få laks på over 25 kg, og fremdeles i dag kan elva by på på en og annen storfangst. De fleste laksene som blir fanget i dag ligger imidlertid på mellom 5 og 12 kg, mens ørreten vanligvis ligger på mellom 2 og 10 kg.

På 70-tallet ble Røssåga, sammen med mange andre elver i Nordland, smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Mer info om den smitten finner du her. 

Lakseparasitten ble påvist i 1980 i Røssåga og Leirelva. I 2003 og 2004 gjennomgikk elva kjemisk behandling og laksestammen ble sanert for å fjerne parasitten. Røssåga ble friskmeldt i 2009. Laksestammen er reetablert, men fremdeles sårbar. 

Etter rotenonbehandling av elva senest i 2004, ble det innført strenge begrensninger for uttak av laks. Dette for å bidra til at laksestammen blir reetablert så raskt som mulig. Det er også innført krav om desinfisering av alt utstyr.