Driftsplan for Steinkjervassdraget
Innledning
Steinkjervassdraget har et samlet nedbørsfelt på 2 143 km2. Vassdraget er delt i tre elvestrekninger, Steinkjer, Bya og Ogna. Vassdraget har tilførsel fra Snåsavatnet som drenerer via Fossemvatnet og Reinsvatnet ut i Bya- og Steinkjerelva. I den nedre delen får elva tilløp fra øst av Ogna som har et nedbørsfelt på 578 km². Steinkjerelva renner ut i Beitstadfjorden ved Steinkjer.
Steinkjervassdraget ble opprettet som nasjonalt laksevassdrag i 2003.
Driftsplan for Steinkjervassdraget er under utarbeidelse.
Vassdraget har fra tidligere vært organisert med grunneierlag i Ogna og Bya, som sammen med Steinkjerelva har vært tilknyttet Steinkjer fiskeråd.
I 2013 vedtok Klima og miljødepartementet en forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk. Forskriften ble hjemlet i lakse- og innlandsfiskeloven.
Steinkjervassdraget fellesforvaltning SA ble stiftet i 2023.
Steinkjervassdraget har gjennom stiftelsen av Steinkjervassdraget Fellesforvaltning SA gjennomført pålegget om pliktig organisering i henhold til kravet i forskriften.
Laget driftes av et styre på 5 personer, som velges i henhold til lagets vedtekter.
Status og bakgrunn
Kvalitetsnormstatus
Steinkjerelva med Byaelva
- Nasjonalt laksevassdrag
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer gytebestandsmålsoppnåelsen for de norske laksebestandene. Om du lurer på hva gytebestandsmåler er, kan vi anbefale denne korte videoen
2023
| Kvalitetsnormvurdering | ||
| Delnorm Genetisk integritet | ||
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | ||
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 7% | 2018, 2019, 2020 & 2022 |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 75% | 2018, 2019, 2020 & 2022 |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | % | siste fem år |
| Totalbeskatning | 34% | siste fem år |
| Overbeskatning 2022 | 27 | Moderat |
| Vurdering av beskatning | Det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Det høstbare overskuddet har vært svært lite. Vurderingen er basert på gytegropregistreringer som er lite dokumentert og usikkerheten er stor. | |
| Mål sannsynlig ikke nådd | ||
I strekningen nedenfor Snåsavatnet, som er regulert med Sundfossen dam, ligger to småkraftverk, Sundfossen og Byafossen kraftverk. I vassdraget finnes også noen reguleringsmagasiner av mindre betydning, mens det største kraftverket er Bogna kraftverk. Det ligger omtrent midt på Snåsavatnet og har sitt vanninntak i Bangsjøene i Bognavassdraget, som ligger like nord for Snåsavassdraget. Bogna kraftverk ble satt i drift i 1971. Snåsavassdraget får overført vann fra Bogna kraftverk tilsvarende ca. 7 m3 /s i gjennomsnitt.
Bya har ei minstevannføring tilsvarende 5 m³/s.
Steinkjervassdraget er definert som nasjonalt laksevassdrag. Ogna er gitt varig vern mot vannkraftutbygging og er underlagt rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.
Visjon og mål
Visjonen for Steinkjervassdragets Fellesforvaltning SA med laksevassdragene Byaelva, Ogna og Steinkjerelva sammen med Figga og lokalt næringsliv, er å utvikle laget til å bli en spydspiss i arbeidet med å utvikle naturbasert reiseliv i Steinkjer.
Forvaltningen av vassdraget skal bygge på nasjonale målsettinger og lovverk.
Den biologiske hovedmålsettingen er å ta vare på og bygge opp de lokale laksestammene, en forvaltning bygd på dokumentasjon og kunnskap.
Fiskeressursene skal utnyttes på en slik måte at dette gir økonomisk utbytte til rettighetshaverne, være et attraktivt rekreasjonstilbud for lokale fiskere og tilreisende og samtidig gi positive ringvirkninger forlokalsamfunnet Steinkjer.
Mottoet skal være «Lakseelva for alle»
For å oppnå hovedmålsettingen må:
- forvaltning og utforming av fiskeregler legge gytebestandsmålet (GBM) til grunn. Beskatningen skal kun skje på det høstbare overskuddet.
- fiskebestandene overvåkes ved gytegroptelling og/eller video i laksetrapp kombinert med ungfisktellinger.
- det organiseres et bredt og effektivt lakseoppsyn.
- laksevassdragene tilrettelegge et sikkert desinfiseringssystem
- brukere og fiskerettshavere informeres om ulike tiltak som gjelder vassdragene.
- all fisk som skal rapporteres fortløpende. All fisk som ikke tilhører vassdraget som oppdrettslaks og pukkellaks skal avlives.
- det lages en plan for å informere fiskerettshavere, brukere og offentlige myndigheter om aktuelle saker som vedrører vassdragene.
det opprettes et samarbeidsråd med medlemmer fra elveeierlaget, Steinkjer kommune, brukerne og representanter fra næringslivet i kommunen.
For å oppnå hovedmålsettingen må:
- forvaltning og utforming av fiskeregler legge gytebestandsmålet (GBM) til grunn. Beskatningen skal kun skje på det høstbare overskuddet.
- fiskebestandene overvåkes ved gytegroptelling og/eller video i laksetrapp kombinert med ungfisktellinger.
- det organiseres et bredt og effektivt lakseoppsyn.
- laksevassdragene tilrettelegge et sikkert desinfiseringssystem
- brukere og fiskerettshavere informeres om ulike tiltak som gjelder vassdragene.
- all fisk som skal rapporteres fortløpende. All fisk som ikke tilhører vassdraget som oppdrettslaks og pukkellaks skal avlives.
- det lages en plan for å informere fiskerettshavere, brukere og offentlige myndigheter om aktuelle saker som vedrører vassdragene.
- det opprettes et samarbeidsråd med medlemmer fra elveeierlaget, Steinkjer kommune, brukerne og representanter fra næringslivet i kommunen.
Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.
Paragraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:
- 1. Regulering av fisket
- 2. Bestandsovervåkning
- 3. Fangststatistikk og rapportering
- 4. Fiskeoppsyn
- 5. Smitteforebyggende tiltak
- 6. Kultiveringstiltak
- 7. Informasjon
I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer
- 8. Forvaltningens årshjul
- 9. Møter og arrangement