Villaksen skal ikke forvaltes av Fiskeridepartementet

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Norske Lakseelver (NL) gir i et brev til departementene uttrykk for bekymring for de uttalelser fiskeriminister Per Sandberg har gitt på Intrafish, om å samle all fisk under samme tak ved å flytte forvaltningsansvaret for villaksen fra Klima- og miljødepartementet (KLD) over til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Brevet er undertegnet Espen Søilen, Generalsekretær i NJFF, og Torfinn Evensen, Generalsekretær i Norske Lakseelver.

Ikke blande rollene

Nærings- og Fiskeridepartementet skal sette næringshensyn i fokus og bidra til rammebetingelser og tilrettelegge for næringsutvikling. Villaksen befinner seg på et historisk lavmål og det er behov for et bredt spekter av tiltak for å ivareta vårt ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av villaksen både på kort og lang sikt. Løsningen for å lykkes med en slik målsetting er ikke å tilpasse forvaltningen av villaksen til næringsinteressene i oppdrettsindustrien. Å flytte forvaltningsansvaret for villaksen vil ikke bidra til at man lettere løser villaksens utfordringer og sikrer en bærekraftig forvaltning og høstbart overskudd av alle våre villaksbestander. Vi frykter derimot at man da kan velge et ambisjonsnivå for forvaltning av villaksen tilpasset hensynet til målsettingen om vekst i oppdrettsnæringen. Det vil være en problematisk rollefordeling om NFD både skal være et næringsdepartement for en oppdrettsindustri med et sterkt ønske om vekstmuligheter, og samtidig forvalte villaksen.

De store trusslene

Vitenskapelig råd for villaksforvaltning definerer lakselus og rømming som de to trusselsfaktorene for villaksen som har potensiale til å utrydde norske villaksbestander. Ansvaret for å løse disse utfordringene ligger hos NFD. Prosessen med trafikklyssystemet for vekst i havbruksnæringen viser at fiskerimyndighetene innser alvoret, og tar viktige skritt i riktig retning. Det er satt fokus på behov for utvikling av nye teknologiske løsninger for å møte havbruksnæringens miljøutfordringer. Samtidig er det et betydelig press på departementet for å finne løsninger som sikrer vekst også inntil systemet kan iverksettes, og det gjøres tilpasninger i regelverket for å møte dette presset selv om lakselussituasjonen og andre miljøutfordringer tilsier at det ikke er rom for vekst. Vi kan ikke se hvordan en endring av plassering av forvaltningsansvaret for villaksen skal bidra til NFD sitt arbeid med å løse miljøutfordringene knyttet til havbruksnæringen.

Mye vellykket fra KLD

Miljømyndighetene har på sin side tatt i bruk hele sitt virkemiddelapparat for å møte villaksutfordringene. Resultatene fra årelang innsats mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris har medført at forvaltningen er på offensiven og man har lykkes med å utrydde lakseparasitten fra flere vassdrag og regioner. Kalking av forsuringsrammede vassdrag har vært en solskinnshistorie. Videre gjøres det en betydelig innsats for å regulere laksefisket i sjø og elv tilpasset de enkelte bestandene.

De siste 30 årene har innsiget av villaks til norskekysten blitt halvert.  Drivgarnfisket etter laks har i denne perioden blitt avviklet, det meste av krokgarnfisket er historie, og kilenotfisket er betydelig redusert.  I elvene er det innført strenge fangstbegrensninger og en stadig større andel av fangstene blir satt levende tilbake i elva. Villaksen har blitt en knapphetsressurs som i forvaltningen oftere telles i individer enn i tonn.

Miljødirektoratet har ansvaret for den norske oppfølgingen av NASCO (nordatlantiske laksevernkonvensjon), som får vitenskapelige råd fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES).  Det er med andre ord veletablerte samarbeidskanaler som gjør at kunnskap om laksens marine fase tilflyter dagens villaksforvaltning, selv om denne ligger under KLD.  Det bør også legges til at Vitenskapelig råd for villaksforvaltning (VRL) har spesialkompetanse fra havforskningsmiljøene.

Villaksen lever størstedelen av livet i ferskvann, og er avhengig av ferskvann for å formere seg. Forvaltning av villaksen fordrer derfor betydelig ferskvannsøkologisk kompetanse.  Kalking av forsurede vassdrag og gyrobekjempelse er allerede nevnt, og i dette arbeidet inngår også kunnskap om kultivering og drift av genbank.  Revisjonssaker i regulerte vassdrag med oppfølging av konsesjonsvilkår (miljørelaterte pålegg) og bekjempelse av fremmede arter i ferskvann kan legges til.  Denne fagkompetansen er solid fundamentert i Miljødirektoratet, og samarbeidet med forskningsmiljø og andre faginstanser er veletablert.  I tillegg besitter Miljødirektoratet fagkompetanse på biologisk mangfold, øvrig artskunnskap og økologi, som er en helt nødvendig del av forvaltningen av villaksens leveområder i vassdragene med tilgrensende naturtyper og økosystemer.  Vi må forvente at en flytting av forvaltningsansvaret for villaksen i sum vil skape større byråkrati og komplisere forvaltningen, og det vil bli flere aktører og kompliserte grenseflater.

Konklusjon

Dagens forvaltning av villaksen i regi av KLD fungerer godt ut fra de ressursene som blir bevilget.  Dersom det fra politisk hold er ønskelig med en styrking av forvaltningen, har Miljødirektoratet vist evne til å forvalte dette godt (jfr. kalkingsprosjekter og bekjempelse av Gyro). Vi er følgelig trygge på at miljøforvaltningen vil være rett myndighet også for den videre utviklingen av villaksforvaltningen, med økt innsats og økte bevilgninger til overvåking og effektmåling i sjøfasen av laksens livssyklus.