Tilstede var: Torfinn Evensen – Norske Lakseelver, Svein Guldal - Norges Bondelag, Atle Horn - Stjørdal Kommune, Harald Håve Bergmann - Stjørdal Kommune, Hjørdis Thyholt - Stjørdal Kommune, Arne Jørgen Kjøsnes - NVE, Anton Rikstad - Fiskeforvalter hos Fylkesmannen, Jarl Koksvik - Miljødirektoratet, Jo Vegard Arnekleiv - Vitenskapsmuseet NTNU.

Fra styret i Stjørdalsvassdragets Elveeierlag deltok Aksel Hembre, Gunnar Fornes, Stein Sakshaug og Gunnar D Fordal.

Fra media var redaktør Bjørn Helge Larsen fra Stjørdals Nytt.

Møtet startet med oppmøte på Hembre Gård hvor vi hadde en presentasjonsrunde. Deretter dro vi på befaring i det aktuelle område hvor elva skiftet løp våren 2016. Stjørdalselva har gjennom hele fiskesesongen vært sterkt preget av leirutvaskingen, og laksefiskerne får en følelse av å fiske i en forurenset elv.

Flere av deltagerne hadde vært på befaring her tidligere i sommer, og vi kunne sammen konstatere at elva hadde gravd seg ytterligere sørover. Da det beskyttende gruslaget er borte på store deler av det aktuelle område, ser vi at erusjonsprosessen går veldig fort. Det var bred enighet om at situasjonen har utviklet seg til det verre.

Tilbake på Hembre Gård informerte undertegnede om utviklingen i saken gjennom sommeren.

Leirproblemet oppsto våren 2016 i forbindelse med en isgang som la igjen store ismasser på nordsida av det aktuelle område. Isen førte til at elva ble presset over mot sør og førte da til at elva ganske fort tok et nytt løp.

Problemet ble oppdaget like før sesongstart og vi fikk arrangert en befaring med Fiskeforvalter Anton Rikstad og Roar Gartland fra NVE.

Roar Gartland var allerede da tydelig på at dette ikke var en sak som lå under deres ansvarsområde. NVE`s retningslinjer åpner ikke for at de kan gå inn i en slik sak. Likevel tok elveeierlaget kontakt med Atle Horn som jobber på landbruksavdelingen til Stjørdal Kommune og det ble derfra sendt en direkte forespørsel til NVE om bistand i saken, der fikk vi på avslag med bakgrunn i NVE`s retningslinjer.

Tre viktige årsaker til at denne situasjonen har oppstått:

1. Elveforbygninger
   Det er etablert massive forbygninger for å ivareta viktige samfunnsinteresser som infrastruktur, boligbygging og dyrkajord. Dette har låst elva inne mellom elveforbygninger, dette igjen fører til at den naturlige dynamikken blir borte. Elva er kanalisert og muligheten for å hente grus i sidene er sterkt redusert. Hovedansvarlig for dette er: NVE, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og enkelte private forbygninger.
    
2. Kraftproduksjon i vassdraget
   Nord Trøndelag Elektrisitetsverk etablerte Meråkerkraftverkene som ble satt i full drift i 1994.
   De store magasinene som ligger i Meråker har redusert flommenes omfang og elvas naturlige grustransport. 
   
   På grunn av botntapping fra de store vannmagasinene, er vanntemperaturen kunstig høy på vinteren, og om sommeren flere grader kaldere en normalt. Det varme vatnet på vinteren fører til at isleggingen i øvre deler av elva er borte.
   
   De store grusforekomstene som ligger lenger oppe i elva, har på grunn av reduserte flommer og manglende isgang grodd igjen med vegetasjon. Dette fører til at den naturlige grustransporten er sterkt redusert. De blottlagte leirområdene i elva blir derfor ikke reparert av naturlige prosesser.
    
3. Grusuttak
   På oppdrag av Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag fikk NGU i oppdrag å utarbeide en rapport som dokumenteres omfanget av grusuttaket i Stjørdalselva.

Rapporten viser følgende:

Det er i Stjørdalselva fram til 1988 tatt ut 814 000 m3 grus.

Dette er et uttak på 40 000 m3 pr km elv. For å illustrere omfanget av grusuttaket ville dette ha ført til at elvebotn har senket seg med 0,5 meter helt til utløpet i fjorden, det er da i beregningene lagt inn at elva er gjennomsnittlig 75 meter bred. I det aktuelle området ved Avelsgaard/ Bjørngaard er det tatt ut 170 000m3 grus. Dette har også sterkt bidratt til den situasjonen vi har i dag.

Alle som var tilstede på møtet var enige om at situasjonen ved Avelsgaard/ Bjørngaard er alvorlig og ikke enestående for Stjørdalselva. De fleste elver er i dag sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.

Det var også enighet om at situasjonen i dag kan være svært negativ for gyte og oppvekst vilkår for laks og sjøørret i elva. Det som nå skjer her kan sammenlignes med det som har skjedd i Verdalselva. Situasjonen har også store negative konsekvenser for næringsutvikling knyttet til lakseturisme i elva.

Stjørdalsvassdraget har fått status som nasjonalt laksevassdrag og skal derfor ha en ekstra beskyttelse mot menneskelig aktivitet som kan ha negativ påvirkning på laksens livsvilkår. Norge har også gjennom NASCO tatt på seg et særskilt ansvar for den nord atlantiske laksen.

Det ble på møte besluttet å gå to parallelle løp med tanke på å få løst leirproblemet.

Alternativ 1

Stjørdalsvassdragets Elveeierlag tar initiativ til å få utarbeidet en faglig forankret plan som beskriver trinn en i Øyvind Kanstad Hansen`s befaringsnotat fra 20. juli 2016.

Han skriver:

Den mest utsatte strekningen ligger innenfor område B, og her bør det vurderes strakstiltak inneværende år for å redusere pågående graving. Dette kan vurderes løst ved å bygge en strømviser i skillet mellom område A og B, og som anlegges skrått nedstrøms og med avtagende høyde inn på eksisterende grusør ute i elva.

Fiskeforvalter Anton Rikstad ga på møtet lovnader om kr 50.000,- til videre arbeid med utarbeidelse av planer.

Alternativ 2

Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriften er en implementering av EU`s vannrammedirektiv, som Norge har forpliktet seg til å følge opp gjennom EØS avtalen.

Det er liten tvil om at situasjonen som har oppstått i Stjørdalselva nå kan settes i sammenheng med tidligere aktivitet som har hatt uforutsette negative konsekvenser. Vi kommer derfor til å rette en forespørsel til det nyutnevnte vannregionutvalget for Stjørdal og Meråker om bistand i saken.

Møtet ble avsluttet med lunsj, fiskesuppe av laks tatt i Stjørdalselva.

Stjørdalsvassdragets Elveeierlag har allerede startet prosessen med å få et overslag over kostnadene med å få utarbeidet en plan som tilfredsstiller NVE`s krav.

Stjørdalsvassdragets Elveeierlag

Gunnar D Fordal

Vedlegg:

Befaringsnotat 20. juni 2016

Presentasjon Leirproblematikk 2016