Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Bakgrunnen for prosjektet - Elva som pedagogisk ressurs

Som for hvert suksessfult prosjekt, så handler det om å ha motiverte og interesserte folk i lederrollen. 

Bakgrunnen for skoleprosjektet «Elva som pedagogisk ressurs»: Så langt har vi kommet

En avgjørende faktor for å lykkes med et prosjekt, er å ha motiverte og interesserte pådrivere i lederroller. Prosjektledere for «Elva som pedagogisk ressurs», Preben Korstad og Jørgen Korstad, er begge lærere ved Hegra barneskole, og de brenner begge to for laksefiske og bærekraftig forvaltning.

Hegra barneskole ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, omlag 10 km opp fra Stjørdalselvas elvemunning. Skolen har ca. 180 elever fordelt på 1.-7. trinn.

For prosjektlederne var elva en uutnyttet pedagogisk ressurs. Dette ville de gjøre noe med, sammen med skoleledelsen. Det startet i det små, men så tidlig muligheten for et tverrfaglig undervisningsopplegg som kunne gå over alle syv trinnene med ulik tematikk hvert skoleår. Etter hvert ble opplegget ganske omfattende og behovet for ekstern økonomisk støtte meldte seg. Der kom Den naturlige skolesekken inn som en viktig støttespiller.

"Bekken vår" - Hegrasbekken

Tverrfaglighet

Et av hovedmålene med prosjektet var å skape mer tverrfaglighet i skolen. «Elva som pedagogisk ressurs» blander teoretisk kunnskap og praktisk gjennomføring, og inkluderer flere fag. Elevene skal føle mestring og oppleve gleden av å utgjøre en forskjell, noe som oppleves motiverende for både elever og lærere.

Elevene følger elva, en bekk skolen har adoptert, laksen og sjøørreten gjennom de sju årstrinnene på barneskolen. Det ble bevisst valgt en bekk uten dokumentert gyting de siste 30 årene, men som har vært en fungerende gytebekk før dette. Bekken er delvis kanalisert og den gytegrusen som ørreten tidligere brukte ligger under sand og leire. Elevene skal restaurere bekken slik at sjøørreten i Stjørdalselva igjen kan utnytte den som gytebekk. Fylkesmannen har gitt tillatelse til å gjøre de nødvendige inngrepene. Sammen med Hans Mack Berger fra Trondheim og omegn fiskeadministrasjon (TOFA), som har undersøkt bekken tidligere, ble det lagt en framdriftsplan for hvilke tiltak som skal utføres, samt hvilke målemetoder som er relevante. 

Bærekraft er grunnsteinen i prosjektet.  Overføringsverdien til andre fag er stor. Prosjektlederne har et ønske om å skape en forståelse for viktigheten av å ta vare på det som førte til bosetningen på Hegra og hele dalføret, nemlig elva. Elva vil fremdeles være viktig for bosetning gjennom de rekreasjonsmulighetene den gir. Ved at den oppvoksende generasjon lærer å ta vare på elva, øker sjansene for liv i elva også i framtida.  

Undersøkelser av småfisk og bunndyr

Hele skolen involveres i prosjektet

Før prosjektet ble satt ut i livet, ble det utarbeidet en omfattende læringsplattform med bakgrunnsstoff og teori som dekket alle temaene som skulle berøres. Ikke alle lærerne ved skolen hadde kunnskap om temaet, og det var avgjørende for prosjektet at alle lærerne kunne gjennomføre det de skulle gjøre uten noe særlig forkunnskap. Det ville vært umulig at initiativtakerne gjennomførte dette i alle de sju klassetrinnene.

Mye av prosjektet går inn i den vanlige undervisninga i klasserommet. Alle fagene ved skolen er involvert, og prosjektet har fått skikkelig rotfeste på skolen. En suksessfaktor har vært at hele kollegiet har følt et eierskap til prosjektet. En planleggingsdag ble brukt til å gå gjennom tanker, ideer og visjoner med alle ansatte ved skolen. Deretter ble det kjørt en kick-off med fluefiskekurs for alle lærerne på skolen.

Gjennomføring

Mye av den praktiske undervisninga er lagt til bekken. På våren 2015 ble det ryddet søppel langs bekken, samtidig som vandringshinder ble fjernet. I juni ble det foretatt el-fiske sammen med 3.klassingene og forskeren som har fulgt opp bekken de siste 30 årene. Under el-fiske ble det funnet yngel på alle de fire kontrollpostene. Totalt 16 to- og treåringer, halvt om halvt med laks og sjøørret, ble funnet på testområdene. Disse hadde mest sannsynlig ikke gytt i bekken, men hadde beveget seg opp på næringsvandring.

Elevene gjorde alt det praktiske under restaureringen av bekken. De fylte opp trillebårer og trillet ut grusen til plassene som skal gruses opp. Prosjektlederne koordinerte arbeidet i bekken og fordelte grusen utover. Elevene bar større stein som ble brukt til å endre bekkeløpet, laget små terskler slik at yngel fikk skjuleplasser, fjernet trær, kvister og andre oppgangshinder som tettet bekken.

Praktisk arbeid i elva: søppelrydding og grusing

Tiltakene, både de som er utført og de som er planlagt gjennomført, er planlagt av prosjektlederne i samarbeid flere samarbeidspartnere: fylkesmannen, den lokale Jeger- og fiskeforeninga, Stjørdalsvassdragets elveeierlag, mange grunneiere, og forsker Hans Mack Berger. Planen for grusing ble lagt under befaring med partene. Grunneierne har vært velvillige og hjulpet til med transport av gruslass, samt grasslått ned til bekken.

Klekkeri

I Stjørdalselva er det litt lite naturlig produksjon av lakseyngel så det kompenseres ved å sette ut fisk fra klekkeriet. Høsten 2015 var fem elever med Stjørdal Jeger & Fiskeforening på stamlaksfiske i Stjørdalselva. SJFF hadde «spart» en av de beste plassene så elevene skulle ha stor sjanse for å få fisk. To av elevene og en av prosjektlederne fikk laks på kroken. En praktfull hunnlaks på ca. sju kg ble med opp til klekkeriet, og i mai ble elevene invitert til å besøke «barnebarna». 

Tverrfaglig og praktisk læring

Resultater

På el-fiske i juni 2016 var det enda flere yngel på de fire sonene enn året før. Denne gangen ble det også funnet 1-åringer, noe som beviser at fisken har begynt å gyte i bekken. Bunndyrbestanden har også økt, og undersøkelser flere klasser gjennomførte våren 2016, viser større bestander av døgnflue, vårflue, mygg og knott enn de to foregående årene. Dette er veldig gledelige nyheter, både for bekken og bestandsstatusen der, men også for elevenes motivasjon til å fortsette for å få flere gode resultater.

- «For oss er det viktig at gode tanker og prosjekt sprer seg. Vi vil at flere skoler skal gjøre noe liknende, både for elever- og naturens beste. En liten bekk blir som kjent en stor å. Jo flere som bidrar til å bedre gytebetingelsene for våre anadrome arter og samtidig skape holdningsendringer i lokalsamfunnet i retning bærekraftig utvikling, dess bedre sjanse er det for at villaksen, sjøørreten og sjørøya å gå en lysere fremtid i møte.»

Jørgen Korstad og Preben Korstad

På fisketur i Stjørdalselva