Det ble en vellykket fagdag og en interessant politisk debatt under Norske Lakseelvers landsmøte. Her finner du lenker til videoopptakene.
Det store og komplekse Drammensvassdraget har vært en utfordring for arbeidet mot Gyrodactylus salaris i Norge. Nå ser det ut som om man har funnet en vei videre.
Ungfiskbestandene av laks og sjøørret bygges opp i Raumaregionen etter bekjempelse av Gyrodactylus salaris i 2013 og med rotenon i 2014. Ny rapport om reetableringsprosjektet omhandler ungfiskbestandene i alle vassdrag hvor det foregår reetablering i regionen etter avsluttet bekjempelse.
Gjenutsetting av laks innebærer nesten alltid en viss dødelighet, og kan medføre endringer i vandringsmønster. Men overlevelsen vil være svært høy dersom fisken håndteres riktig.
Stjørdalsvassdragets Elveeierlag, Miljøpartiet De Grønne og Vannregionutvalg Trøndelag sier nei til utfylling av det gamle elveleiet i Stjørdalselva.
Utbygging av havna i Orkdal er i strid med verneregimet for nasjonale laksevassdrag. Det fastslår Klima- og miljødirektoratet (KLD) i sitt svar til Norske Lakseelver.
Norske Lakseelvers landsmøte, som ble avholdt 23/5 2016, krever at beskyttelsesregimet som ligger i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder må håndheves slik det foreligger i dag og ytterligere forsterkes når regimet skal evalueres i 2017.
Elvene rundt Trondheimsfjorden og Norske Lakseelver frykter for effekten på villaks hvis det blir utbyggingen av ny regionhavn ved utløpet av Orkla. Bekymringen deles av flere ordførere som var samlet til seminar hos Norsk institutt for naturforvaltning (NINA).
Det store Tanavassdraget, på grensen mellom Norge og Finland, har problemer. Laksen er i negativ utvikling, hovedsakelig på grunn av intenst fiske. Hvordan snur vi utviklingen i vårt kanskje viktigste laksevassdrag?