Sportsfiskerne kunne glede seg over gode fangster i elvene rundt Trondheimsfjorden, mens det i resten av landet var mer ujevnt. 27. januar kom laksefangststatistikken for 2022 fra SSB. Den bekrefter Norske Lakseelvers anslag fra oktober i fjor.
Tirsdag 31. mai kl 18.00 sparker vi i gang fiskesesongen i samarbeid med Stjørdal Jeger- og Fiskerforbund.
Arrangementet avholdes på Hembre Camping.
Fra og med 25. juli endres fiskebestemmelsene for Målselvvassdraget på to punkter.
Ny kvotebestemmelse blir 1 laks per fisker per døgn kort eller døgn. (for Kortsonen i Målselvfossen gjelder også 1 laks pr døgn)
Det blir utsettingspåbud for all holaks.
Videre betyr det at holaks som settes tilbake ikke teller på kvoten, men holaks som MÅ avlives gjør det. Kvoten på hannlaks er fortsatt 1, og tilbakesetting av hanlaks teller på kvoten.
SAMARBEIDSUTVALGET FOR MÅLSELVVASSDRAGET 2021
Det ble i dag klart at innreiseforbudet for utenlandske turister gjelder fram til 20.august. Det vil komme en ny vurdering for turister innad i Norden den 15.juni. Guider og andre ansatte i elvene kan nå reise inn i Norge uten karantenetid fra 1.juni.
Er ditt forvaltningslag i ferd med å opprette en driftsplan, eller oppdatere den eksisterende? Da kan dette være nyttig lesestoff. En god handlingsplan legger grunnlaget for vellykket lokal forvaltning. Med dette i tankene har vi i samråd med forskere, feltbiologer og lokale elveforvaltere utarbeidet en anbefaling til innhold i driftsplanens handlingsplan. Forslagene som presenteres oppfyller samlet sett lovkravene, gir godt kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger i den daglige driften av vassdraget.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegg av døde trær gir økt skjul for fisk og øker strøm-, substrat- og habitatdiversiteten ved å påvirke strømforhold og lokal sedimentdynamikk. Samtidig kan trærne, greiner og løv benyttes som habitat, skjul eller føde for bunndyr og slik også øke næringstilgangen for fisk.