Fiskereguleringer 2025
En ressursside for medlemslag i tilpasningen til Miljødirektoratets nye føre var-strategi for 2025.
Sist oppdatert: 03.02.2025
(Logg over oppdateringer nederst på siden)
- Hva er denne ressurssiden?
- Miljødirektoratets nye føre var-strategi for laksefisket i 2025
- Hvordan vite om din elv er ekstra utsatt?
- Generelle råd om beslutnings-/forankringsprosess
- Når vil det foreligge svar på planene?
- Fredning av all laks over 65 cm fra sesongstart?
- Faglige råd om forsvarlig gjenutsetting
- Opplæring i forsvarlig gjenutsetting
- Fiskeregler
- Fisketrykk
- Metode for bestandsovervåking
Denne ressurssiden er opprettet som en støtte for medlemslag i Norske Lakseelver som ønsker å følge Miljødirektoratets oppfordring om å innen utgangen av året sende inn planer for hvordan laksefisket skal holdes på et forsvarlig nivå i 2025.
Norske Lakseelver har ingen fasit på hva en plan må inneholde for at den garantert skal få den ønskede behandlingen av Miljødirektoratet. Elveeierlag må selv avgjøre hva de ønsker å inkludere fra denne ressurssiden i planene sine.
Ressurssiden vil fortløpende bli oppdatert med relevant informasjon både for utarbeiding av planene innen 31.12.24, og for gjennomføring av planene fram mot og underveis i sesongen.
Norske Lakseelver vil gjerne bistå medlemslagene i arbeidet med planene. Ta kontakt hvis det er ønskelig at vi deltar på et møte eller kommer med innspill til planer.
Vegard Heggem: vegard@lakseelver.no, 92261414
Harald Endresen: harald@lakseelver.no, 47465203
Christian Hagstrøm: christian@lakseelver.no, 98225947
2 Miljødirektoratets nye føre var-strategi for laksefisket i 2025
Miljødirektoratet har i høst omtalt sin nye føre var-strategi for laksefisket i 2025 i to pressemeldinger:
Pressemelding 20.09
Pressemelding 12.11
Som et ledd i strategien har de bedt elveeierlag i ekstra utsatte elver om å innen utgangen av 2024 sende inn planer for lokale reguleringer i 2025. Ekstra utsatte elver er de som har hatt lite laks over noen år, eller svært lite laks i 2024.
Miljødirektoratet opplyser at planene bør beskrive:
- Hvordan elveeierlaget vil sørge for et forsvarlig fiske, og hvilken effekt de mener tiltakene vil ha på mengden laks som blir fisket
- Når og hvordan elveeierlaget skal beregne hvor mye laks som har kommet til elva og hvor mye som har blitt fanget
For ekstra utsatte elver som ikke sender inn planer må det påregnes at Miljødirektoratet utsetter fiskestarten i 2025 sammenlignet med tidligere år.
Det er verdt å merke seg at Miljødirektoratet ikke etterspør en redegjørelse for hvordan elveeierlaget skal bruke bestandsdataene til selv å vurdere hvordan man ligger an med hensyn til å oppnå gytebestandsmålet, og hvordan man vil regulere laksefisket underveis lokalt på grunnlag av dette. Det er uklart hvordan vurderingen av bestandsdataene skal foregå, hvem som skal gjøre det og hvilke grenseverdier som f.eks. vil medføre stopp i fisket.
Fra prosessen med midtsesongevaluering i tidligere sesonger er elveeierlagene vant med å plotte inn fangstdata i et Excel-skjema man får tilsendt fra NINA, og at resultatene utløser handlingsalternativ som er forhåndsavtalt med Statsforvalteren. Miljødirektoratet sa i sin første pressemelding at det skal utarbeides nye rutiner og verktøy som elveeierlagene skal bruke for å regulere laksefisket lokalt underveis i sesongen fra neste år. De har senere opplyst at NINA vil komme med dette utpå vårparten.
3 Hvordan vite om din elv er ekstra utsatt?
Miljødirektoratet skriver at ekstra utsatte elver er de som har hatt lite laks over noen år, eller svært lite laks i 2024. Vi erfarte i sommer at det er elver med en betydelig andel mellom- og storlaks i gytebestanden som må være særlig forsiktige.
Direktoratet spesifiserer ikke nærmere hva de legger i «lite laks» eller «noen år». Her må vi gå ut fra at «lite laks» betyr å ligge under eller å balansere like i nærheten av gytebestandsmålet. I vurderingen av hva som er «noen år» er det naturlig å ta utgangspunkt i de siste fire årene. Dette bygger på at miljøforvaltningen har definert forvaltningsmålet til at gytebestandsmålet skal være oppnådd i tre av de fire siste årene (NINA Rapport 1968, side 22).
Elveeierlagene må se til hvordan Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer bestandsstatus for vassdraget:
https://vitenskapsradet.no/VurderingAvEnkeltbestander/#/map
Fra denne linken kan man klikke seg inn på sitt eget vassdrag i menyen til venstre.
Et stykke ned på siden for de elvevise vurderingene er det fire figurer som framstiller bestandsstatus for vassdraget. Figuren nederst til høyre av de fire er spesielt illustrerende:
De grønne søylene viser hvor mange kilo hunnlaks VRL har beregnet som står igjen på elva etter uttak fra sjøfiske og elvefiske. Gytebestandsmålet er angitt med horisontale linjer for øvre/nedre grense samt en midtverdi. Den grønne delen av søyla bør ligge over den heltrukne linja. Jo høyere den grønne delen av søylene strekker seg over gytebestandsmålet de siste fire årene jo mindre utsatt vurderes bestanden å være, og jo større handlingsrom har elveeierlaget.
VRL’s beregninger er basert på den informasjon de har om vassdraget. Dette er fangststatistikk, tall fra eventuelle fisketellere, opplysninger fra fiskeundersøkelser osv. Det er viktig at vi som forvaltere sørger for at all informasjon om fangst og fiskebestand i vassdraget vårt blir gjort tilgjengelig for VRL. Dette gjøres i det årlige spørreskjemaet med svarfrist 10. desember.
4 Generelle råd om beslutnings-/forankringsprosess
I forvaltningslag er det vanlig at årsmøtet har den endelige myndigheten til å fastsette fiskeregler. For å sikre at årsmøtet i slike tilfeller har reell beslutningsmyndighet, vil det være nødvendig å synliggjøre konsekvensene dersom årsmøtet ikke skulle slutte seg til styrets forslag. Normalt vil slike alternative løsninger innebære innkorting av fiskesesong.
Flertallsvedtak:
Flertallsvedtak i forvaltningslag binder mindretallet forutsatt at vedtaket kommer inn under de lovbestemte forvaltningsoppgavene. Dette omfatter regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteforebyggende tiltak, fangststatistikk, fangstrapportering, kultiveringstiltak, bestandsovervåkning og driftsplanlegging.
Mindretallsvern:
Flertallet kan ikke vedta fiskeregler som rammer ulike fiskerettigheter ulikt. Flertallet kan til eksempel ikke beslutte å frede en elvestrekning som ellers kunne vært åpen for fiske. Slike fredningsbestemmelser kan likevel gjennomføres dersom det oppnås enighet om dette.
5 Når vil det foreligge svar på planene?
Miljødirektoratet sendte forslag om endringer i forskrifter om fiske etter anadrome laksefisk i sjø og i vassdrag på høring 31. januar 2025.
Frist for å gi høringsinnspill er 14. mars 2025. Forskriftene trer i kraft fra årets sesong.
Les mer på Miljødirektoratets nettsider, klikk her.
I praksis skal det likevel mye til for at de fisketidene i høringsutkastet som samsvarer med det elveeierlagene ønsket seg i planene blir endret etter høringen. For disse elvene vil med andre ord mye være avklart i januar. For elver som i høringsutkastet får fisketid eller andre bestemmelser de er uenige i, kan et høringssvar med justerte planer føre til at direktoratet imøtekommer elveeierlagets ønsker i den endelige forskriften.
Norske Lakseelver følger opp medlemslag som ønsker bistand. Ta kontakt på post@lakseelver.no
6 Fredning av all laks over 65 cm fra sesongstart?
For å minimere uttaket av mellom- og storlaks var det en rekke elver i sommer som innførte fredning av all laks over 65 cm. Dette er en effektiv regulering for å møte Miljødirektoratets krav om å holde uttaket av laks på et minimum tidlig i sesongen i ekstra utsatte elver. Flere elveeierlag vurderer nå å sende inn planer med slik regulering fra sesongstart i 2025.
Dette vil i praksis medføre en svært høy grad av gjenutsetting, da det normalt er en lav andel laks under 65 cm som går opp i vassdragene tidlig. Dette stiller strenge krav til at fiskerne kan praktisere gjenutsetting på en forsvarlig måte, og at elveeierlaget legger til rette for god informasjon og har en oppfølging (aktivt og kompetent oppsyn) og evaluering av praksisen i elva.
De siste signalene fra Mattilsynet om gjenutsetting i forbindelse med dyrevelferdsloven, finnes i et svar av 12.12.24 på en henvendelse fra Gaula Elveierlag. Her gjentas de samme betraktningene som Mattilsynet publiserte på sitt nettsted den 06.03.24.
Mattilsynet mener det er etisk betenkelig å fiske bare for opplevelsens skyld, uten at formålet også er å bruke eller omsette fisken som mat. Mattilsynet har likefullt presisert at dyrevelferdsloven i utgangspunktet ikke er til hinder for systematisk "fang og slipp", så lenge hver enkelt fisker overholder loven.
Lovforarbeid til dyrevelferdsloven viser dessuten at det er andre ting enn å skaffe mat som må vurderes som legitime formål med laksefiske (Innstilling fra næringskomiteen om lov om dyrevelferd, side 34).
Norske Lakseelver vektlegger at et åpent men strengt regulert fiske bidrar til:
engasjement og aktivisme for villaksen og naturmangfoldet
opplevelser og reiseliv
overvåking og forvaltning i vassdraget (f.eks. uttak av rømt oppdrettslaks, syk fisk og pukkellaks)
kunnskap om bestandssituasjonen
Dette er gunstige effekter av et aktivt fiske som bygger opp under formålsparagrafen i lakse- og innlandsfiskloven. I mange elver i 2025 vil alternativet til et tidligfiske med høy grad av gjenutsetting være å måtte holde elva stengt. De positive følgene av et aktivt laksefiske vil da bli redusert eller forsvinne. Norske Lakseelver mener at hverken samfunnet eller villaksen er tjent med dette.
Med bakgrunn i dette mener Norske Lakseelver at fredning av all laks over 65 cm fra 1. juni ikke er i konflikt med dyrevelferdsloven, forutsatt en forsvarlig praktisering fra fiskerne.
Elveeierlag bør være bevisste på at å innføre reguleringer som gir høy grad av gjenutsetting ikke bare er et «skrivebordsvedtak». Det må gjøres en vurdering om fiskekulturen i elva er moden nok til å håndtere denne typen regulering, og om elveeierlaget har kompetanse og ressurser til å følge opp gjennom sesongen.
Det er forøvrig en grense for hva en bestand kan tåle, selv med et fiske med høy grad av gjenutsetting. NINA anslår at en total dødelighet på ca. 10-17 % av fanget fisk bør regnes med ved et fiske basert på gjenutsetting. Dette inkluderer en dødelighet på 7 % for gjenutsatt fisk, og at 3-10 % av fisken er så skadet etter fangst at de bør avlives og ikke gjenutsettes (NINA Prosjektnotat 568, side 25).
7 a) Faglige råd om forsvarlig gjenutsetting
https://www.nina.no/gjenutsetting
https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/fiskevelferd/fritidsfiske-og-dyrevelferd
Oversikt over vitenskapelige studier om gjenutsetting:
https://www.keepfishwet.org/science
7 b) Opplæring i forsvarlig gjenutsetting
I samarbeid med faginstitusjoner arbeider Norske Lakseelver med å utvikle en ny og oppdatert instruksjonsvideo for forsvarlig gjenutsetting. Denne skal være klar til publisering i god tid før fiskesesongen.
Norske Lakseelver er også i dialog med systemleverandørene Elveguiden og iNatur for å utforske hvordan elveeierlag, hvis de ønsker det, kan integrere visning av en slik video i prosessen med å kjøpe fiskekort/elvekort.
Det vil komme oppdateringer om dette arbeidet utover vinteren.
Norske Lakseelver har startet et prosjekt med sikte på å strukturere fiskeregler på en bedre måte. Fiskeregler skal selvfølgelig være tilpasset lokale forhold og behov, men det kan være nyttig med en overordnet struktur med en felles nummerering. I tillegg er det en fordel at like forhold beskrives likt.
Dette arbeidet er ennå ikke ferdigstilt.
Fisketrykk er knyttet til fiskeregler om personlige kvoter. Strenge personlige kvoter får liten betydning for gytebestanden dersom antall fiskere er ubegrenset. Dette blir for eksempel særskilt viktig å være oppmerksom på dersom nærliggende lakseelver blir stengt deler av sesongen og fiskere flytter over til din elv.
På den annen side, vil daglig rapportert fangst være en dårlig indikator for hvor mye laks det er i elva, dersom vi ikke har kontroll på hvor mange som virkelig fisker.
For å få kontroll med fisketrykk, bør alle som fisker i elva rapportere daglig fiskeaktivitet. Dette gjelder også rettighetshavere og fiskere med sesongkort.
Å måtte rapportere daglig om fiskeinnsats vil være noe helt nytt som en del laksefiskere kan oppleve som brysomt. Det er derfor viktig å informere om at data om fiskeinnsats lenge har vært etterspurt fra forskningen, og vil bidra til sikrere kunnskap om bestandssituasjonen i elva. Dette styrker forutsetningene for at elva kan holdes åpen for fiske med normal sesonglengde. I hjorteviltforvaltninga er det innarbeidet praksis at antall jegere og antall timer jaktet blir registrert gjennom "Sett og skutt"-app'en.
Systemleverandørene har løsninger for å registrere fisketrykk. Dersom man ønsker å regulere fisketrykk, er det viktig at vedtaket blir formelt riktig i laget. Flertallet kan ikke uten videre gripe inn i fisketilbudet til den enkelte rettighetshaver.
10 Metode for bestandsovervåking
Jo sikrere det kan dokumenteres at man har nok gytefisk jo større er sjansen for at Miljødirektoratet vil åpne for full sesonglengde i vassdraget. Stadig flere elveeierlag har i det siste blitt mer bevisste på dette, og er på søken etter andre kilder til bestandsdata enn kun fangsttall fra sportsfiske.
Når man har redusert fisket sammenliknet med tidligere år, trengs det mer informasjon enn bare fangsttall for å vurdere hvor mye laks som har kommet til elva. Overvåkning av oppgang tidlig i sesongen er så langt lite utviklet, men Miljødirektoratet opplyser i sin siste pressemelding at informasjonen kan være basert på telling av laks eller "oppsummering av inntrykket til fiskerne av mengden laks i elva sammenliknet med tidligere år".
Denne beskrivelsen ligger tett opp til konseptet folkeforskning (citizen science). I følge en ny studie om framtidige trender i sportsfiske er det forventet at folkeforskning vil få stadig viktigere betydning for forvaltningen. Vi har begynt å se nærmere på hvordan dette kan innarbeides i laksefisket i punkt 3 nedenfor.
- Videoovervåkning/fisketeller
Dette er en god og nøyaktig metode for bestandsovervåkning, som også kan være representativ for oppgang av laks i nabovassdrag. Dersom data fra videoovervåkning skal benyttes som grunnlagsdata, er det viktig å sikre fortløpende datainnsamling og -analyse. En annen relevant faktor er kameraets plassering, f.eks. ved lokalisering et stykke opp i elva hvor oppgangen av fisk kan komme senere enn i nedre deler av elva.
- Drivtelling
Metode som vanligvis benyttes for å beregne oppnåelse av gytebestandsmål, men som også kan benyttes til telling av laks tidlig i sesongen. Drivtelling egner seg godt i klare små og mellomstore elver, men metodikken er såpass krevende at vi anbefaler at undersøkelsen gjøres av kvalifiserte fagfolk.
a. Utvidet rapportering: Innsamling av data som sier noe om hvor mye innsats det ligger bak hver laks: f.eks. Laks/stangdøgn eller laks/stangtime. Dette vil ikke gi sammenliknbare data for sesongen 2025, men dersom man starter med å registrere fisketrykk, vil tidsserier med fangst pr. enhet innsats kunne si noe om bestandsutvikling over tid.
b. Utvidet rapportering: Sett laks/mistet laks. I hjorteviltforvaltningen er forvaltningsordningen med «sett elg» og «sett hjort» en viktig del av overvåkningen av disse bestandene. Metodikken har overføringsverdi til bestandsovervåkning i elv, og en utvidet rapporteringsløsning hvor fiskerne kan legge inn «sett laks» og «mistet laks» vil etter hvert kunne gi en tidsserie som indirekte vil kunne si noe om bestandsutviklingen over tid.
Norske Lakseelver har etter dialog med de to største systemleverandørene i Norge fått vite hvilke funksjoner de tilrettelegger for sesongen 2025.
c. Dette tilbyr systemlevrandørene til 2025:
Inatur: Sesongkort med aktivering der man kjøper sesongkort som vanlig og henter ut dagpass for å registrere seg når hen skal ut å fiske. Inatur har også utviklet en utivdet rapportering de de som ønsker det kan ta i bruk funksjonen som sier noe om sett og mistet laks.
Elveguiden: Videreutvikling av elvekort der fiskerne kjøper elvekort som vanlig og legger inn fiskeinnsatsen direkte på elvekortet, og fortløpende slik at forvaltningslag til en hver tid har kontroll på fisketrykket.Sonar
Sonarovervåking er så langt ikke testet ut i noen norske elver, men teknologien er interessant og NL har i samarbeid med NINA ambisjoner om å prøve dette ut i 1-2 elver. Sonarregistrering har høy presisjon og AI (kunstig intelligens) kan gjenkjenne signaturer på fisk som gjør det mulig å skille mellom arter. Antall, størrelse og svømmeretning kan registreres, og med en rekkevidde på 800 meter vil sonar kunne dekke de aller fleste store elvesystemer i Norge.Høy kostnad (ca. 2 mill. for kamera og spesialinstallasjon)
Leverandør: https://www.waive.no/
•05.03.25:
Kap 10 om bestandsovervåkning. Oppdatert med funksjoner fra systemlevrandørene.
•03.02.25:
Kap 5 oppdatert med relevant informasjon om videre prosess fra Miljødirektoratet.
Kap 6 om forslag til disposjon for planer for innsending til Miljødirektoratet er avpublisert.
•13.12.24:
Kap 6 oppdatert med eksempeldokument fra Tovdalselva
Kap 7 oppdatert på bakgrunn av siste informasjon fra Mattilsynet av 12.12.
•10.12.24:
Kap. 7 oppdatert med sitat fra Mattilsynet av 22.11.24
•16.01.25:
Kap. 5 oppdatert.