Oppdrettsnæringen må selv løse miljøproblemene den skaper. Foto: Norsk Havbruk /flickr.
Norske Lakseelver/Meninger

Oppdrettsindustrien taler med to tunger

I leserinnlegget "– Kan være i front på både oppdrett og villfisk" i Altaposten, maler Sjømat Norge, NHO-Reiseliv og NHO Vest-Finnmark et rosenrødt bilde av framtiden for oppdrett og villaks i Vest-Finnmark. Her er vårt tilsvar, som stod på trykk i Altaposten 10. august.

Paal
Fredag 07.august 2015 / 10:14

Med bred pensel skisserer de tre partene den vakre naturen og den fantastiske villaksen som man sier er essensiell for fylket og Alta. Det er vanskelig å være uenig i beskrivelsene. Det gripes også tak i oppdrettsindustriens aller største miljøproblemer - lakselus og rømt laks.  Ønsket er at oppdrettsindustrien og villaksnæringen må samarbeide for å få det beste ut av situasjonen for begge parter.  Ser vi her en utstrakt hånd, edle hensikter og vilje til handling?

Nei, vent nå litt! Hva sitter vi igjen med hvis vi skreller bort naturpanegyrien? Hvor er løsningsforslagene og hvor er forpliktelsene? Og ikke minst – hvordan er omgangen med fakta?

I innlegget beskrives den nylig vedtatte trafikklysordningen der miljøet skal bestemme veksten i oppdrettsindustrien. ”Havbruksnæringen har bredt sagt seg enig i at veksten fremover skal baseres på en slik ordning”, heter det.  

Dette høres tilforlatelig, men i en resolusjon fra Sjømat Norges generalforsamling står det: "Den nylig fremlagte stortingsmeldingen om havbruksnæringen legger ikke til rette for vekst, men heller til nedbygging av norsk havbruksproduksjon. Sjømat Norge er svært skuffet over regjeringens forslag (vår utheving).

Så, hvilken versjon av Sjømat Norge skal vi tro på? Sjømat Norges resolusjon sier videre at det er feil å bruke lakselusnivåene på villfisk som en miljøindikator som skal styre oppdrettsveksten. Dette er en naturlig følge av deres høringssvar om stortingsmeldingen der de skriver:

”... dette betyr at man ikke har påvist at det er sammenheng mellom lakselusforekomsten i oppdrettsanleggene og dødelighet på utvandrende smolt”

"At man ikke har dokumentert at lakselus fra oppdrettsanlegg betyr noe, antyder at utvandrende smolt pådrar seg lakselus som kommer fra ville bestander av sjøørret og laks."

Disse påstandene går fullstendig på tvers av all forskningsbasert kunnskap.  Den totale mangelen på erkjennelse av oppdrettsindustriens betydning for spredning av lakselus, var avgjørende for Marine Harvests beslutning om å melde seg ut av Sjømat Norge, og er også et særdeles dårlig utgangspunkt for samarbeid og dialog. Det er helt utenkelig med et samarbeid om problemløsning når den ene parten benekter at problemet eksisterer.

Så, hvilken versjon av Sjømat Norge skal vi tro på?

Forfatterne nevner også problemet med rømt fisk, og fremstår som ydmykt beklagende for forekomsten av rømt fisk i elvene i Finnmark. Allikevel beskjemmer de seg ikke for å gi et meget feilaktig bilde av mengden rømt oppdrettslaks i Altaelva. 

De skriver: vi har sett at andelen oppdrettslaks var på 9 av 300 fisk i sportsfisket i 2014. Det er riktig, men hvorfor forteller de ikke at 12 % av den fisken som ble tatt etter fiskesesongen var oppdrettslaks? Og hvorfor nevner man heller ikke at ytterligere 56 oppdrettslaks (av totalt 62 fangede laks) ble fjernet under en ekstraordinær utfisking i Sautso?  Heldigvis var dette en så vesentlig del av mediebildet i fjor høst, bl.a. i NRK, slik at enhver kan se at Sjømat Norge her prøver å underslå fakta ved kun å fortelle en liten del av sannheten. Og i tilfelle noen tror at fjoråret var et unntak, så er det enda verre i år.

Forfatterne sier de ønsker dialog og samarbeid. Det er vel og bra, men dialog og samarbeid dreier seg gjerne om å gi og ta, for begge parter. Det store spørsmålet er hva man vil at villakssiden skal tilby? Skal man godta en viss prosentandel rømt laks i elvene? Skal man godta en viss smoltdødelighet grunnet lakselus? Stoltenberg-II-regjeringen definerte 5 klinkende klare mål for en bærekraftig havbruksindustri. Disse målene har ikke Solberg-regjeringen rørt ved, og et samlet storting presiserte nylig at målene skal ligge til grunn for framtidig drift og vekst. Om rømming, er bærekraftsmålet at rømt oppdrettslaks ikke skal føre til genetiske endringer hos villaksen, og vedrørende lakselus er målet at lus fra oppdrett ikke skal ha bestandsregulerende effekt på  ville bestander. I klartekst betyr dette at det skal være det samme for villaksen i Altaelva (og andre elver) om det er oppdrettindustri i fjorden eller ei. Dette er de politiske myndighetenes mål. Skal vi sette oss til dialogbordet med andre mål?

Saken er den at villakssiden overhodet ikke har noe å gi, eller noe ansvar for å løse oppdrettsindustriens miljøproblemer. Dette er ene og alene oppdrettsindustriens ansvar. Og verktøyene finnes. Velfungerende og billig teknologi for å merke laksen (30 øre pr laks), slik at eieren til rømt laks umiddelbart kan oppspores, har vært på markedet i 50 år. Flytende lukket oppdrettsteknologi, som skiller oppdrettsfisken fra miljøet rundt og hindrer spredning av lakselus, er også på markedet, og i rasende utvikling. Vi trenger slett ikke noe dialog og samarbeid om dette. Oppdrettsindustrien er selv ansvarlig for å ta dette i bruk, og om de ikke gjør det så er det myndighetenes oppgave å stille krav og betingelser.

Saken er den at villakssiden overhodet ikke har noe å gi, eller noe ansvar for å løse oppdrettsindustriens miljøproblemer.

Altaelva er sentrum for et folkefiske etter laks som mangler sidestykke i Norge. Videre er elva et internasjonalt ikon, som verdens mest kjente elv for stor atlantisk villaks. Den tiltrekker seg oppmerksomhet og sportsfiskere fra hele verden. Nyheten om at Kong Haralds laksefølge nylig fikk oppdrettslaks på kroken i Altaelva gikk da også viralt blant laksefiskere i inn- og utland. Den negative markedsverdien av slike oppslag er enorm. Reiselivet i Alta klarer seg utmerket uten oppdrettslaksen, men særdeles dårlig uten villaksen. Vi trenger ikke gjøre dette vanskeligere enn det er. Oppdrettsindustrien i Vest-Finnmark må løse luse- og rømmingsproblemet umiddelbart. Skjer ikke det må produksjonen tas ned – ikke økes.

Tor-Erland Nilsen, daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap

Nils Pettersen, styreleder i Lakselv grunneierforening og Norske Lakseelver

Erik Sterud, biolog og fagsjef i Norske Lakseelver.