Driftsplan for Kongsfjordelva

Introduksjon / forord

Berlevåg Jeger og fiskerforening (BJFF) har forpaktet Kongsfjordelva siden 1942/ 45. Foreningen er lokal og har de fleste av sine medlemmer fra Berlevåg og Kongsfjord, eller med tilknytning til distriktet. Elva forpaktes av Finnmarkseiendommen (FeFo) på vilkår som er fastsatt i Finnmarksloven.

BJFF har som målsetting å bevare Kongsfjordlaksen for ettertiden, og sikre et biologisk driftsgrunnlag i vassdraget. Samtidig ønsker man å tilrettelegge for sportsfiske og uteliv tilknyttet elva og elvedalen. 

Kongsfjordelva er kraftregulert, og har mistet naturgitt vannføring og en stor del gyteplasser i øvre del av vassdraget - Geatnja. I tillegg har man utfordringer knyttet til  et mer intensivt sjølaksefiske i Kongsfjorden.

 

 

 

Driftsplanområde

BJFF har som forpakter et klart forvaltningsansvar innenfor sitt forpaktningsområde som er hovedelva - Kongsfjordelva med Buetjern, samt Geatnja- elva til fossen i juvet. I tillegg har man et ytre planområde med Kongsfjorden og Strømmen - som er avgjørende for laksens tilgang og vandring til vassdraget. Sør i vassdraget frem mot anadrom grense ved Gednjevann er også et planområde som stadig vurderes for å sikre både vanntilførsel og fremtidig nytt oppvandrings- og gyteområde for laksen.

Kongsfjordelva - forpaktning og forvaltningsområde for BJFF
Kongsfjordelva - forpaktning og forvaltningsområde for BJFF

 

Nasjonalt laksevassdrag

Kongsfjordelva er et nasjonal laksevassdrag og Kongsfjorden er en nasjonal laksefjord. Begge ble opprettet av Stortinget våren 2007, og Kongsfjordelva er et av landets 52 vernede nasjonale laksevassdrag og Kongsfjorden ett av 29 nasjonale laksefjorder. 

Organisering av driftsplanarbeidet

Det er årsmøtet i BJFF som legger de store rammer for planlagt driftsarbeid i Kongsfjordelva. Så følger styret i BJFF opp vedtak og planer - mens det er leder i BJFF og daglig leder som aktiverer planer og konkrete tiltak.

Organisering av forvaltningslaget

BJFF er en lokal fiskeforening i Berlevåg kommune. Medlemskap forutsetter en lokal tilknytning til distriktet.

Kvalitetsnormstatus

Kongsfjordelva

- Nasjonalt laksevassdrag

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer gytebestandsmålsoppnåelsen for de norske laksebestandene. Om du lurer på hva gytebestandsmåler er, kan vi anbefale denne korte videoen

Gytebestandsmål: 1102 Antall kilo hunnlaks som må stå igjen i elva etter fiskesesongen er avsluttet.
Naturlig bestandsstørrelse: Stor

2022

KvalitetsnormvurderingDårlig
Delnorm Genetisk integritetDårlig
Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden Svært god
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål:98%siste fire år
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år::100%siste fire år
Høstbart overskudd i prosent av normalt86%siste fem år
Totalbeskatning38%siste fem år
Overbeskatning siste år0Ingen
Vurdering av beskatningForvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.
 Mål nådd

Les mer

Reguleringer i vassdraget
Kongsfjordelva - fangststatistikk
Beskrivelse

Fangststatistikk Kongsfjordelva fra 1993

De senere år har gytebestandsmålet blitt nådd i Kongsfjordelva. Det har klar bakgrunn i restriktive fiskeregler, regulering av antall fiskere i sone I - og ikke minst ansvarsfulle fiskere som ofte gjenutsetter mellom- og storlaks.

Kongsfjordelva ble overtatt av den lokale fiskeforeningen i 1942/ 45. Før den tid var elva bortforpaktet privat i regi av staten. Likevel finnes fangststatistikk for perioden fra 1900 og utover basert på fanget laks. Først de senere tiår har man i tillegg til fangststatistikk også fått årvisse gytefisktellinger om høsten. BJFF etablerte i 2009 oppgangsregistrering i nedre del av vassdraget for å loggføre all oppgang, og sammen med fiskernes fangstrapporter og kontrollerende drivtellinger kan laksebestanden årlig fastsettes  med stor grad av nøyaktighet.

Nyere undersøkelser har vist en svak innblanding av oppdrettslaks i Kongsfjordlaksens unike gener. Foreløpig vet man lite om når det har skjedd og hvilken betydning det vil få for utviklingen av bestanden. Kongsfjordelva er et av landets lakseelver med betydelig overvåking gjennom ulike prosjekter. 

De viktigste utfordringene i vassdraget i dag

Det finnes som kjent store trusler mot villaksen, både globalt, nasjonalt og regionalt. For Kongsfjordelva og laksen her er det likevel nære utfordringer som er - eller kan bli en direkte trussel mot bestanden. Trolig er det kraftutbyggingen som gjennom årtider har påvirket veksten i bestanden av Kongsfjordlaks. Kraftreguleringen har gjort store endringer i vassdragets vannføring gjennom årstidene, samt direkte gitt store og varige inngrep i gytestrekninger. Dette er en utfordring som BJFF jobber med kontinuerlig - og mye tyder på at de senere års pålegg ovenfor regulanten - Pasvik kraft kan medføre betydelig bedring. 

Kraftutbyggingen av Kongsfjordvassdraget ble planlagt allerede på 1920- tallet med flere ulike løsninger. Like før krigen ble det satt en endelig løsning med regulering av Gednjevann og Buevann med kraftstasjon ved Buetjern. Kraftverket ble satt i drift i 1947. Utbyggingen og senere tiltak medførte at en stor del av gytestrekningene for Kongsfjordlaksen i Geatnja ble tilnærmet tørrlagt og ødelagt. Det skulle også gå nesten en mannsalder før det ble satt en minstevannføring i hovedvassdraget. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har regulanten Pasvik Kraft gjennomført undersøkelser i vassdraget for om mulig å tilbakeføre tapte gyte- og oppvandringsstrekninger i Geatnja. Det vil også bli ny vurdering av reguleringen av selve Kongsfjordelva i 2024.

Den gang Kongsfjordelva ble vedtatt som Nasjonal Laksevassdrag det ble likevel åpnet for en seiere mulig kraftutbygging.

Kraftutbyggingen til Pasvik Kraft
Kraftutbyggingen til Pasvik Kraft.

Sjølaksefisket: Tiltross for at Kongsfjorden er en nasjonal laksefjord har man de senere år fått en betydelig økning i sjølaksefisket tett opp mot Kongsfjordelva. Det er grunneieren Finnmarkseiendommen (FeFo) som utlyser plassene og er blitt en pådriver for økt sjølaksefiske. Dette er en kommende og stor utfordring for forvaltningen av laksevassdraget - for foreløpig har man ingen oversikt over hvor stor andel av beskatningen av laks tilhørende Kongsfjordelva som beskattes i fjorden. FeFo har heller ingen direkte planer om å vurdere totalbeskatning mellom elv og sjø. BJFF har et pågående arbeid for å få utredet hvilken betydning sjølaksefisket har for beskatningen av den lokale laksestammen.

Vernestatus som gir føringer for forvaltninga av elva

Kongsfjordelva er et nasjonalt laksevassdrag. Vedtatt i Stortinget i 2007. Likevel er det medtatt i verneplanen en mulig åpning for ny kraftutbygging i vassdraget. Slike planer har versert i mange år, senest på slutten av 70- tallet da planen var en utbygging av Kongsfjord II - noe som ville medført en total rasering av Kongsfjordelva som lakseelv.

Relevante forskningsrapporter og forvaltningsplaner fra andre aktører

Gytefisktellinger i nasjonal bestandsovervåkingsdatabase.

Det foreligger en utredning om tiltak i Geatnja - øvre del av Kongsfjordvassdraget. Det er Norce - Miljø som har gjennomført undersøkelsene i perioden 2013 - 2018 for Pasvik Kraft etter pålegg fra Miljødirektoratet. Rapporten med de planlagte tiltak er nå publisert.

 

Visjon

BJFF vil jobbe for å skape og opprettholde en selvreproduserende bestand av anadrom laksefisk i elva, som gir en solid gytebestand og et høstpart overskudd. Vi ønsker å videreføre også den gode innsatsen som generasjoner før oss har lagt i bestandsoppbygging og vern av denne unike lakseelva.

Den lokale sjørøyebestanden har de senere år vist en betydelig tilbakegang i vassdraget. Det er derfor et mål å forsøke å finne årsaken til tilbakegangen og fremme tiltak som kan få ny vekst i bestanden. Sjørøya er fredet for fiske i Kongsfjordelva, og har vært det siden 2012.

BJFF skal utarbeide en ny forvaltningsmodell som vil bidra til at elvas laksebestand opprettholder en solid gytebestand.

BJFF skal utarbeide en ny forvaltningsmodell som vil bidra til at elvas laksebestand opprettholder en solid gytebestand.BJFF vil utvikle en forvaltningsmodell som sikrer laksestammen, og tilrettelegge for sportsfiske og gode fiskeopplevelser.

BJFF vil arbeide mot en forretningsmodell som sikrer sunn økonomisk drift, og gir overskudd slik at nødvendige forvaltningstiltak og tilrettelegging kan finansieres lokalt. 

 

Forvaltningsmål

Gytebestandsmålet for Kongsfjordelva er fastsatt etter dagens gytestrekninger, og om kommende tiltak i geatnja vil medføre i nye gyte- og oppvekstområder bør det foretas ny vurdering om fastsettelse av gytebestandsmål. Bestanden av laks i Kongsfjordelva kan økes betydelig med økte gytearealer. Det er også klart at størrelsen og utviklingen av gytebestanden må ses i direkte sammenheng mellom beskatningen i sjølaksefisket som foregår i Kongsfjorden. 

I 2024 skal det gjøres ny gjennomgang av kraftutbyggingen i Kongsfjordelva, deriblant med minstevannføring både sommer og vinter. 

Oppfølging

God forvaltning må følge sesongvariasjoner både med oppgang, beskatning og gyting. De naturgitte påvirkninger både i elv og sjø får betydning for årsresultatet. BJFF har lang erfaring med egen laksebestand, har medlemmer som aktivt deltar i forvaltning, i tillegg finnes flere overvåkingsmodeller og undersøkelser i vassdraget som kan være indikatorer på endringer. 

BJFF sin forvaltningsmodell i Kongsfjordelva er ressurskrevende, men har også de senere år vist at overvåking og lokale undersøkelser blir solid fundament på en god forvaltning.

Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.

Paragraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:

  • 1. Regulering av fisket
  • 2. Bestandsovervåkning
  • 3. Fangststatistikk og rapportering
  • 4. Fiskeoppsyn
  • 5. Smitteforebyggende tiltak
  • 6. Kultiveringstiltak
  • 7. Informasjon

I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer

  • 8. Forvaltningens årshjul
  • 9. Møter og arrangement
Tidligere forvaltningstiltak som er gjennomført
1. Regulering av fisket
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Ny not til pukkellaksen Biologi Medium 2020 2020 Sigve Frantzen
Gjennomført (30.06.2020)
2. Bestandsovervåkning
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Drivtellinger i Kongsfjordelva Høy 2020 2020
Gjennomført (15.09.2020)
Drift av lakseslusa i Kongsfjordelva Biologi Høy 2020 2020
Gjennomført (01.10.2020)
Undersøkelser i Geatnja Biologi Høy 2020 2020
Gjennomført (01.10.2020)
3. Fangststatistikk og rapportering
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Opplæring i oppgangsregistrering Biologi Medium 2020 2020 Ann Guttormsen Søreng
Gjennomført (05.07.2020)
4. Fiskeoppsyn
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Opplæring av vakter Høy 2020 2020 Ann Guttormsen Søreng
Gjennomført (01.07.2020)
5. Smitteforebyggende tiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Etablere bedre system for desinfisering 2020 2020 Ann Guttormsen Søreng
Gjennomført (22.06.2020)
6. Kultiveringstiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Utbedring av stier og ferdsel langs elva Fritidsfiske Medium 2020 2020 Ann Guttormsen Søreng
Gjennomført (24.08.2020)
Drift og kontroll av laksetrappene Biologi Høy 2020 2020 Ann Guttormsen Søreng
Gjennomført (30.09.2020)
7. Informasjon
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Fiske i Buetjern Fritidsfiske Medium 2020 2020 Ann Guttormsen Søreng
Gjennomført (24.06.2020)

Handlingsplanen

7. Informasjon
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Nye - og vedlikehold av skilt Fritidsfiske Medium 2020 2021
Vedtatt