Steinutlegg

Hvorfor?

• Mye stein har blitt fjernet i elver som er utrettet, kanalisert eller ble tilrettelagt for tømmerfløting. Utlegg av stein kan brukes til å reetablere typiske morfologiske strukturer samt til å øke strøm-, substrat- og habitatdiversitet.
• Også bunndyr kan profitere på dette.
• Steinstørrelse skal passe til elvetype og må avveies mot ønsket hydraulisk kapasitet.
   

Hvor og når?

• Relativt enkelt å gjennomføre og vedlikeholde
• Ved redusert morfologisk variasjon
• Ved kanalisering, utretting og andre endringer
• Ved mangel på skjul i elva
• Etter at stein har blitt fjernet
• Mindre egnet i elver med stor fluvial massetransport (dekkes av grus eller sand)
• Mindre egnet i stillestående partier
   

Effekt

• Øker skjul for fisk, alle stadier (avhengig av steinstørrelse)
• Øker lokal strømnings- og substratdiversitet
• Kan øke lokal sedimentdynamikk, skuring og avsetting
• Positiv effekt på fordeling og produksjonen av fisk i elven
• Kan brukes til å styre strøm og stabilsere bunn- og vannivå.

I mange naturlige norske elver finnes en høy variasjon av substrattyper, inkludert store steinblokker. Disse er delvis resultat av steinras og av massetransport av breer under istiden, og ikke av fluvial transport. Blokkene ligger derfor relativt stabilt, og danner et rammeverk for mindre grus og rullestein (< 50 cm).

De mindre steinene er i bevegelse under flommer. Dette resulterer ofte i en meget skjulrik elvebunn, som gir et produktivt habitat for ungfisk og attraktive standplasser for voksne fisk. Det er denne type steinvariasjon som etterlignes ved steinutlegg samt at det kan skapes skjul for fisk direkte ved og mellom steinene. 

Anvendelse

Størrelsen på steinen må tilpasses i forhold til elvetype, morfologi i aktuell elveavsnitt, hydromorfologiske rammebetingelser, samt hvilke artsamfunn og aldersgrupper av fisk man ønsker å bedre forholdene for. Utlegg av rullestein (100 – 500 mm) vil øke skjul for ungfisk av laks og ørret, og også for voksne stadier av mindre fiskearter, f.eks. steinsmett. Utlegg av større stein og blokker (500-1500 mm) vil føre til mer skjul for voksen laks og ørret. Dessuten påvirker større stein lokale hydrauliske forhold (ruhet, stabilisering, erosjon, substradynamikk) i større grad. Dette kan brukes aktivt for å skape ønsket strømvariasjon og strømretning, samt naturtypiske brekk og buner.

Antall og størrelse av stein dimensjoneres etter målsettingen og hydromorfologiske rammer, samt fiskesammfunn. Steinene som skal gi standplasser for voksen fisk bør legges i dypåler, enten enkeltvis eller i grupper. Langsgående steingrupper oppstuer vannet i mindre grad en tverrliggende, gir mindre turbulent strøm, og er ofte en foretrukket standplass for voksen laks og ørret. Steinutlegg virker best i strømmende vann ved vannhastigheter over ca. 0,2 m/s. Det anbefales å vurdere effekter av flomvannføring og stabilitet av steinene med hydrauliske beregninger. 

Varighet og vedlikehold 

Varighet og vedlikeholdsbehov varierer ut fra lokal substratdynamikk og vannføring. Tas det hensyn til elvetype og hydromorfologiske rammer (s.o. Leitbild konsept), er faren for utspyling eller tildekking med masser liten. Steinutlegg kan da ha varig virkning, og det vil ikke være behov for annet enn vanlig vassdragsvedlikhold.

Kostnader

Utlegging av stein og blokk er et forholdvis rimelig og kostnadseffektivt tiltak. Tiltaket er svært rimelig om steiner finnes nær stedet og ikke må transporteres. Det trengs maskinarbeid i større vassdrag og ved utlegg av stor stein, og det bør tas hensyn til sårbare habitater og tidsrom for gjennomføring.