Driftsplan for Hellelandsvassdraget
Innledning
Det er innført pliktig organisering av rettighetshavere i alle vassdrag med gytebestandsmål på 100 kg hunfisk eller mer. Pliktig organisering er innført for å gi den lokale forvaltninga tilstrekkelig myndighet til å forvalte fiskebestandene og ta ansvar for sentrale oppgaver som fangstrapportering, oppsyn, kultivering, bestandsovervåking og regulering av fisket, og for å lette samarbeidet mellom offentlig og lokal forvaltning. Det skal utarbeides driftsplaner for alle vassdrag som er omfatta av kravet om pliktig organisering.
Her kan du lese om den generelle forvaltningen av villaksen, og om hvilket ansvar som pålegges de enkelte sektormyndigheter.
Dynamisk driftsplan for laks- og sjøaureførende del av Hellelandsvassdraget fra 2021-
2002 - 2004: Driftsplan for Anadromførende del av Hellelandsvassdraget ble etablert av styret i Elveeigarlaget, (senere kalt laget)
John A. Hetland Egersund jeger og fisker forening, Jone Omdal Eigersund Kommune og Jostein Nøstebrø fra Skogeigarlaget Vest som sekretær.
2005 - 2007: 1.generasjons plan vedtatt på årsmøte 30.11.2004
2008 - 2011: Revidert av styret og Jostein Nøstebø. Vedtatt årsmøte 10.03.2008
2012 - 2016: Revidert av Anja L Vatland DMR. Vedtatt årsmøte 26.03.2012
2017 - 2021: Revidert av styre. Framlagt for godkjenning på årsmøte 2017
2021 - Ny dynamisk driftsplan etter modell fra Norske Lakseelver
Referanser:
- Ambionotat: Produksjon og vandringsforhold for laks og sjøaure i Hellelandsvassdraget. Oktober 2005
- Melding om oppstart av planarbeid – Dalane Energi AS. Februar 2006
- Ambionotat: Smoltoverlevelse i Svanedal Kraftverk Hellelandsvassdraget. Oktober.2007
- Styremøtereferat fra EHE datert 16.10.00
- Ambiorapport "Hellelandsvassdraget i Eigersund kommune - Statusrapport vannkvalitet og anadrom fisk" datert mars 2010.
- Ambiorapport "Hellelandsutbyggingen - Konsekvenser for fisk, ferskvannsorganismer og vannkvalitet" datert februar 2010.
- Konsesjonssøknad og konsekvensutredning fra Dalane Kraft, desember 2010 "Utbygginger i Hellelandsvassdraget".
- Gytefisktelling høsten 2013. v/ LFI Uni Miljø. Notat 29. 01. 2014
- Rapport fra kartlegging av laksunger i Litlåna, Hellelandsvassdraget. Nov – 2015
- Rapport fra tidsbegrenset Vannpumpeprosjekt i Litlåna, Hellelandsvassdraget. Mai – 2016
- Rapport fra kartlegging av laksunger i Rangåna Hellelandsvassdraget. Nov-2016
- Rapport fra kartlegging av laksunger i Litlåna. Hellelandsvassdraget. Nov – 2016
- Vandringsløsninger gjennom Øgreidsfoss i Hellelandsåna. Norce. Notat 11/2019
- Kartlegging av habitatforhold og tiltaksanalyse for Hellelandsvassdraget. okt.2020 Norce. Rapport nr 393
Beskrivelse av vassdraget
Det meste av nedslagsfeltet til Hellelandsvassdraget på 242 km2 ligger i Eigersund kommune. Hovedvassdraget starter 710 m.o.h. i Hesttjørni i Sirdal og møter sjøen 42 km senere midt i Egersund by. De siste 5,7 km nedetrøms Øygreidsvatnet, har bestand av anadrome fiskearter som sjøaure og Laks.
Klimaet i nedbørsfeltet er maritimt. Normal årlig nedbør i nedbørsfeltet varierer fra ca 1800 mm i de lavereliggende og kystnære delene, til over 2500 mm i de indre og høyereliggende områdene. Vassdraget er sterkt regulert.
Middelverdien for vannføring ved utløpet i Egersund er 15,3 m3/s. I sommermånedene kan imidlertid vannføringen synke ned mot 1 m3/s. Det registreres jevnlig atskillig høyere vannføring, enkelte ganger opp mot 300 m3/s. Flomsituasjonen har endret seg de siste årene og store flommer er nå en årlig hendelse.
Berggrunnen i området består av grunnfjellsbergarter som er tungt oppløselige og med liten evne til å nøytralisere surt avrenningsvann. De nedre delene ligger i ”Egersundfeltet” som kjennetegnes av anortositt og beslektede bergarter. De øvre delene tilhører ”Agderkomplekset” med granittiske gneiser og båndgneis.
Hellelandsvassdraget er ikke et nasjonalt Laksevassdrag. Litlåne har i et historoisk perspektiv vert laksens oppvandringsvei til de øvre deler av vassdraget.
Etter ønske fra Landbruk og Vannkraftutnytting ble Litlåne tilnærmet avskåret fra hovedvassdraget tidlig på 70 tallet. Men er fortsatt registrert som lakseførende opp til Næse. Elva har nå liten vanngjennomstrømming og er delvis gjenngrodd. I Flomsituasjoner går det opp noe Laks og sjøørret som gyter i elva. Overlevelsen for laksunger og Smolt er trolig lav, da det tidvis er veldig liten vannføring.
Det utøves ikke fiske i Litleåne.
Driftsplanarbeidet organiseres av styret i forvaltningslaget.
Eigersund og Helleland Elveeigarlag SA er en organisasjon for grunneierne og rettighetshavere i vassdraget. Det er totalt 65 medlemseiendommer
De 24.mars 2015 ble det gjennomført et iverksettingsmøte iht forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome Laksefisk.
Laget er organisert som et samvirkeforetak med vedtekter i tråd med Lov om samvirkeforetak (samvirkeloven) Vedtektene skiller mellom anadrom og ikke anadroø sone. Så lenge rettighetene ikke er fastsatt ved dom i jordskifteretten, skal elveeigarlagets vedtekter gi styret rett til å forvalte ressursene i elva på vegne av medlemmene.
Styret legger frem fiskeregler som vedtas på årsmøte.
Status og bakgrunn
Kvalitetsnormstatus
Kongsfjordelva
- Nasjonalt laksevassdrag
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer gytebestandsmålsoppnåelsen for de norske laksebestandene. Om du lurer på hva gytebestandsmåler er, kan vi anbefale denne korte videoen
2022
| Kvalitetsnormvurdering | Dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Dårlig | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | Svært god | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 98% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 86% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 38% | siste fem år |
| Overbeskatning siste år | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. | |
| Mål nådd | ||
Øgreidsfoss Kraftverk ( Dalane Energi / Kraft)
Den lakseførende delen av elva er betydelig påvirket av reguleringene i vassdraget. Øgreidsfoss kraftstasjon ( rett oppstrøms Slettebøvatnet) har en maksimal produksjons kapasitet på 30 m3/sek, men kjøres normalt med ca 15 m3/s. Kraftverket har sitt magasin og inntak i Øgreidsvannet. Kraftproduksjonen medfører en tørrlagt Øgreidsfoss, og sterkt redusert normalvannføring til Hornesvannet. Øgreidsfosskraftverk har ikke pålagt minstevannføring nedstrøms kraftverket, eller i Øgreidsfossen
Svanedal Kraftverk (Desconda AS)
Svanedal kraftverk i nedre del av Lundeåne. Minikraftverk med årsproduksjon på 0,6 GWh, fallhøyden er 9 meter og slukeevnen er 5 m3/s. Svanedal eier fallrettighetene og reguleringsrettighetene i hele Lundeåne samt rettighetene til fall og styring av vann i Eieåne. Svanedal kraftverk tar inn tilnærmet alt vann i et reguleringsbasseng, dette medfører begrenset vannføring og dermed oppvandring av laks i elveløpet forbi kraftverket. Det er heller ikke etablert et fullgodt system for utvandring av smolt, ål og støinger forbi kraftverket. Kraftverket driver uten konsesjon.
- Få etablert jevn og tilstrekkelig vannføring for oppvandring av Laks i Litlåne.
- Dersom en får laks opp i vassdraget, Utvandring av smolt og stinger forbi Øgreidsfoss kraftstasjon
- Sikker utvandring av smolt, ål og støinger forbi Svanedal Kraftstasjon.
- Tilstrekkelig vannslipe for oppvandring av laks ved Svanedal Kraftstasjon.
Det finnes kjente forekomster av Elvemuslinger.
Det er Ingen kjente sårbare arter eller naturtyper i eller ved vassdraget.
Se Vann-Nett.
- Litlåne. Problemkartlegging - Avrenning fra Landbruket.
- Litlåne Kartlegging mtp - restaurering, gjenåpning og vannføringsregulering.
- Bekker i Egersund. Problemkartlegging - Bekkelukking
- Lundeåne. Habitatforsterkende tiltak. utlegging av gytegrus.
- Hornesvatnet ved utløp Habitatforsterkende tiltak. utlegging av gytegrus.
Visjon og mål
Hovedmål
Videreutvikle god, lokal og grunneierstyrt forvaltning av Hellelandsvassdraget.
Legge opp til tiltak som kan øke laks- og sjøaurebestanden i vassdraget opp mot elvas potensial.
Bedre tilgjengeligheten av fiske for allmennheten.
Øke Inntektsmulighetene for rettighetshaverne.
Forebygge smitte og så langt mulig sikre dagens smittesituasjon for vassdraget.
Hellelandsvassdraget skal utvikles sånn at det er selvprodussrende bestander av anadrom fisk som sikrer et høstpart overskudd.
Fisketilbud og fiskeregler
Biologi
Fiskereglene skal sikre et forsvarlig uttak av høstbart overskudd. Dette evalueres på indikatorer som Elfiske, Gytefisktellinger, Gytegroper samt andre visuelle observasjoner.
Fisket skal være skånsomt, og skadet fisk skal ikke gjenutsettes. Dette reguleres gjennom fiskeregler.
Genetisk integritet til laksen i elva skal bevares. Dette reguleres gjennom at all rømt oppdrettsfisk skal avlives.
Fritidsfiske:
Det skal legges til rette for et variert fisketilbud til lokale og tilreisende fiskere.
Det skal gis god informasjon om elvas særskilte utfordringer og bakgrunnen for strenge fiskeregler.
Det skal tilrettelegges med parkeringsplasser, stier samt hensiktsmessig skilting.
Ivareta naboer som blir berørt av fisket.
Legge til rette for handicappede.
Informasjon om fisket og fisketilbydere skal være lett tilgjengelig.
Fiskereglene skal bidra til å forhindre konflikter på områder med stort fiskepress.
Næringsutvikling
Inntekter fra fisket skal sikre forsvarlig drift av elveeierlaget.
Dersom elveeierlaget forvalter fisket, skal det legges til rette for at rettighetshaver får avkastning av fisket.
Det bør legges til rette for næringsutvikling langs vassdraget.
Rekrutteringstiltak bør gjennomføres
Kontroll og overvåkning:
Biologi
All fisk skal rapporteres fortløpende og senest 24 timer etter fangst
Alle tilreisende fiskere skal være pålagt å desinfisere alt fiskeutstyr som kommer i kontakt med vannet.
Overvåkning av bestanden gjennomføres i samarbeid med relevant myndighet i både i hovedelv og i sidebekker. Dette kan være gytegroptelling, el-fiske, Gytefisktelling PH – måling eller andre hensiktsmessige overvåkingstiltak.
Vannføring fra regulant skal overvåkes.
Fritidsfiske:
Oppsynet skal overvåke at fiskeravgift og fiskekort er i orden, samt at gjeldende fiskeregler følges.
Oppsynet skal være lett tilgjengelig, og skal også ved behov ha en rådgivende rolle.
Reaksjoner ved brudd på fiskeregler må være effektive, og kunngjort før sesongstart.
Oppsynet skal ha myndighet over hele den anadromførende elvestrekning.
Kultivering:
Biologi
Elva skal produsere et tilstrekkelig antall smolt - definert som en funksjon av GBM. og forskningsbasert kunnskap om overlevelsesprosent fra rogn til smolt. Dette måles på gytegroptellinger, Gytefisktelling og smoltutvandring.
Nødvendig ekstraproduksjon av rogn/yngel som et resultat av regulering skal utføres i samarbeid med regulant.
Oppvandringshindre i hoved- og sidevassdrag skal optimaliseres. Dette måles på prouksjon av ørrt- og lakseyngel i sidevassdrag. Produksjonen måles gjennom serier av elfiske.
Nødvendige habitattiltak skal utføres etter kartlegging av flaksehalser og prioritering. Dette måles på ungfiskproduksjon i området.
Kantvegetasjon skal kultiveres og evt. reetableres både i sidebekker og hovedelv.
Andre tiltak for å sikre eller forbedre laksen og sjøørretens gyte – og oppvekstforhold i elv og sidevassdrag.
Oppfølging
Handlingsplan.
Regulering av fiske
Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.
Paragraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:
- 1. Regulering av fisket
- 2. Bestandsovervåkning
- 3. Fangststatistikk og rapportering
- 4. Fiskeoppsyn
- 5. Smitteforebyggende tiltak
- 6. Kultiveringstiltak
- 7. Informasjon
I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer
- 8. Forvaltningens årshjul
- 9. Møter og arrangement
Tidligere forvaltningstiltak som er gjennomført
Handlingsplanen