Kjøring av smålaks
Håvard Vistnes kjører smålaks på fluestanga i Kongsfjordelva i juli 2015.
Forvaltning/Inspirasjon

Heftig og begeistret

Kongsfjordelva har de siste årene blitt en populær lakseelv langt utenfor kommunegrensene. Sold innsats av eleveforvalterne i Berlevåg JFF har sikret laksen og sportsfisket i elva, men økt sjølaksefiske og problemer med regulant bekymrer. Vi har tatt en prat med daglig leder i Berlevåg JFF, Sigve Franzen.

Paal
Mittwoch 10.Juli 2019 / 11:10

 

VN: Hvordan var fjorårets sesong?

– Smålaksen dominerte stort. Det var noe mer skuffende for mellom- og storlaks. I 2018 ble det totalt fanget 1147 laks med en totalvekt på 2,76 tonn. Av disse ble 357 laks, med totalvekt på 962 kilo, gjenutsatt. Gjennomsnittsvekta var 2,4 kilo.

Smålaksen dominerte i fangstene og var i godt hold, men variabel i størrelse og med en gjennomsnittsvekt på 1,7 kilo. 85 % av all avlivet fangst var smålaks. Det ble totalt fanget 922 smålaks, hvorav 254 individer ble gjenutsatt.

Fangsten av mellomlaks var dårligere, med 195 individer, noe som utgjorde 17 % av totalfangsten. Av disse ble 89 stykker gjenutsatt (46 %).

Sigve Frantzen. Foto: Sebastian Dahl
Sigve Frantzen. Foto: Sebastian Dahl

Den beste uka i 2018 gav fangst på 35 mellomlaks, mens den beste uka i 2017 resulterte i 101 mellomlaks, så det var en reell nedgang. Også mellomlaksen var i godt hold og flere av dem var mellom 5 og 6,5 kilo, med gjennomsnittsvekt på 4,7 kilo.

Fangsten av 30 storlaks utgjorde 3 % av totalfangsten. Av disse ble 14 gjenutsatt (47 %). Det var betydelig dårligere enn de tre siste sesongene. Totalt sett ble det fanget 136 flere laks i 2018 enn i 2017 – en økning på 13 %, mens det antall kilo ble en nedgang.

VN: Hvordan tror dere årets sesong blir?

– Vi har forhåpninger om bedre sesong for mellomlaks etter den gode smålaksesesongen i fjor. Vi er likevel bekymret for at beskatningen av Kongsfjordlaks har økt før den kommer til elva. Dette på grunn av et intensivert sjølaksefiske i Kongsfjorden. Vi er urolig for at noe av nedgangen i 2018 kan tilskrives sjølaksefisket, uten at det kan sies med sikkerhet.

Det er svært utfordrende å forvalte elva, når en ikke vet hvor mye av Kongsfjordlaksen som beskattes i fjorden utenfor, samtidig som vi har en rekke reguleringer i elva. 

I tillegg er vi spente på om det kommer ny invasjon med pukkellaks. Det vil i så fall bli iverksatt tiltak for uttak av disse.

Anders Dybwad med fin mellomlaks fra Kongsfjordelva, tatt på flomstor elv i Sone 1.
Anders Dybwad med fin mellomlaks fra Kongsfjordelva, tatt på flomstor elv i Sone 1.

VN: Kan du beskrive problemet med sjølaksefiske i fjorden?

– Kongsfjorden er en nasjonal laksefjord og Kongsfjordelva er en nasjonal lakseelv. Kongsfjorden er en liten fjord og har en smal passasje - «Strømmen» - der laksen som skal inn til Kongsfjordelva må forbi. Nå er det flere laksesett (nøter) i drift på begge sidene av fjorden i store deler av juni og juli, og Kongsfjordelva er eneste lakseelv i fjorden. BJFF er bekymra for at bestanden beskattes hardt, men det er ingen som vet hvor mye Kongsfjordlaks som fanges i nøtene (I Finnmark hadde halvparten av de registrerte sjølaksefiskerne en fangst på under 200 kilo ifølge SSB. I Berlevåg kommune ble det tatt 5,7 tonn i 2018 mot 3,9 tonn i 2017. Red. Anm.).

Det er svært utfordrende å forvalte elva, når en ikke vet hvor mye av Kongsfjordlaksen som beskattes i fjorden utenfor, samtidig som vi har en rekke reguleringer i elva. Som for eksempel begrenset kortsalg, fredningsområder, fredning av større fisk i siste del av sesongen og kvoter gjennom hele sesongen.

Laksebestanden i Kongsfjordelva har de seneste 10-15 årene vært historisk god etter utrettelig arbeid, og vi er derfor bekymra for at bestanden kan gå ned igjen, særlig med økt beskatning av mellom og storlaks.

VN: Hvordan overvåker dere elva?

– Elva overvåkes ved videoregistrering nær flomålet, der videomaterialet gjennomgås daglig i sesongen. I tillegg drivtelles vassdraget ved oppstart av videoregistreringen og i etterkant av sesongen (gytefisktelling). Ved sistnevnte får vi også oversikt over fordeling av gytebestanden. Videoregistrering og fangstoppgaver oppdateres kontinuerlig gjennom sesongen, slik at man har kontroll på bestanden og har oversikt om hvordan det står til med å nå GBM.

Oppe ved vakthytta renner elva gjennom en liten canyon, mens den lenger nede og oppe flyter gjennom åpnere landskap.
Oppe ved vakthytta renner elva gjennom en liten canyon, mens den lenger nede og oppe flyter gjennom åpnere landskap.

VN: Kan du beskrive hvordan kraftverket ­påvirker elva?

– Etter at det på 90-tallet ble vedtatt minstevannføring i Kongsfjordelva har forholdene bedret seg kraftig. Men fortsatt er det ingen minstevannføring i den viktige Gednjeelva, som har svært viktige gyte- og oppvekstområder for Kongsfjordlaksen. Den nærmest tørrlegges flere ganger i året, og lav vannføring gjør blant annet at laksen ofte ikke vandrer langt nok opp i elva. Det er de siste årene gjort en rekke undersøkelser i vassdraget med særlig hensyn på Gednjeelva, og i løpet av 2019 kommer det endelig rapport der det skal skisseres forslag til å bedre forholdene.

VN: Dere fikk Gull-laksen for to år siden. Hva har den betydd?

– Det at BJFF fikk Gull-laksen var en stor ære. Den har jo bidratt til at vi har fått noen flere fiskere, gjerne tilreisende. Kongsfjordelva og Kongsfjordlaksen er blitt lagt mere merke til og våre medlemmer er også blitt mere engasjert.

VN: Er det blitt rift om kortene de siste åra?

– Det har stort sett alltid vært rift om fiskekortene i Kongsfjordelva – særlig i juli måned. I endene av sesongen juni og august er det oftere mindre pågang og flere ledige fiskekort.

VN: Hvordan jobber dere med oppsyn og mot tjuvfiske?

– Det er to ansatte elveoppsyn og i tillegg flere frivillige vakter, også utover høsten etter at fiskesesongen er slutt.

VN: Hva gjør dere av rekrutteringsarbeid blant unge?

– De siste par årene har det vært arrangert Camp Villaks, og i mange år har BJFF arrangert fiskekonkurranse for barn og unge i Storelva under arrangementet «Sommer i Berlevåg». BJFF arrangerer også isfiskekonkurranse. I år skal det i tillegg også arrangeres høstcamp for barn og unge.

VN: Annet rekrutteringsarbeid dere vil trekke fram?

– BJFF har i mange år arrangert eget «kvinnfolkdøgn» i Kongsfjordelva. I år vil det også bli arrangert fluebinding- og fluekastekurs for damer.

VN: Hvor mange aktive er dere i laget?

– Vi har omlag 180 medlemmer.

VN: Hva får dere ut av medlemskapet i Norske Lakseelver?

– BJFF har ved flere anledninger fått viktig hjelp av Norske Lakseelver som f.eks. med å gi svar på viktige høringer. Norske Lakseelver arrangerer gode og lærerike medlemsmøter, arrangerer forskjellige kurs som vi har stor nytte av. Norske lakseelver stiller alltid opp når vi trenger dem.

BJFF har også fått en meget bra hjemmeside hos Norske Lakseelver

VN: Noe du vil at NL skal jobbe mer med?

– At nasjonale lakseelver og fjorder får et bedre vern mot oppdrettsnæringen.

Landbaserte oppdrettsanlegg, lukkede merder, og få redusert sjølaksefiske.