Bare halvannen måned til start

Sesongen 2018 blir en prøvesesong i Vefsna, og det er lagt opp til et forholdsvis forsiktig uttak av laks. Fisket starter 1/7 og elveeierlaget jobber i disse dager med å få på plass fiskeregler og legge til rette for sportsfiske, oppsyn og alt som hører med. Etter mange år med stengt elv, er det mye som skal på plass til åpningen.  Vi har observert at noen reagerer på antatte døgnkortpriser for laksefiske, spesielt når det er strenge kvoter. Argumentet er at samfunnet har betalt for gyrobekjempelsen og at fisket da må være rimeligere. Dessverre blir kravet om tilnærmet gratis fiske ofte sammenblandet med kravet om allmennhetens tilgang til fiske. Tilgjengeligheten til fiske er en ting, mens prisnivået naturlig nok vil variere med hvor attraktivt fisket er. Her er elver og vald forskjellige, og det reflekteres også i prisnivået rundt om. I Vefsna er det også store kostnader forbundet med å tilrettelegge elva for fiske, organisering av oppsyn o.a. som er pålagt den lokale forvaltninga gjennom lovverket. Man skal heller ikke glemme at Gyro-parasitten på landsbasis  har kostet årlig rundt 200 - 250 millioner i tapte inntekter så lenge elvene har vært smittet. 

Fiskekortpriser til side, får du en laks, kan du jo meld deg på konkurransen Drømmefisken. Her er det flotte premier til de heldige.

I forrige nyhetsbrev var det snakk om at Helge André Njåstad kanskje skulle overta som fiskeriminister hvis Per Sandberg ble permanent justisminister. Et skifte mange mente ville vært problematisk, gitt Njåstads tidligere uttalelser om at villaksen bare kunne ofres på oppdrettsindustriens alter. Njåstad har i ettertid besinnet seg, noe vi er glad for, og nå viser det seg jo at Per fortsetter som fiskeriminister likevel. Nå blir det isteden opp til Tor Mikkel Wara å vurdere loveligheten av Sandbergs tildeling av oppdrettsvekst på tvers av akvakulturloven og naturmangfoldloven.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er denne uka ute med sin årlige statusrapport over villaksen. Her vises lakselusas negative påvirkning på villaksen rundt om i landet. Ikke overraskende er det de oppdrettsintensive områden på Vestlandet og nordover til midt i Nordland som er hardest rammet.

I tillegg til lusa, fortsetter rømming av oppdrettslaks å være et stort problem. OURO fisker ut en del og fjorårets statistikk over rømmingshendelser var et lyspunkt, men bare på vårparten i år har det allerede rømt store mengder laks.  Det er også et ukjent omfang av drypprømminger av smolt. Fiskeridirektoratets undersøkelser viser at fisken rømmer uten at det oppdages. Den genetiske statusen til villaksen i elvene våre endres i stort tempo, uten at det stilles krav om lukkede løsninger og fettfinneklipping av all oppdrettslaks.

For å gi politikerne enda et argument for å kreve merking av oppdrettslaksen, har ny forskning vist at det er genene fra mor som styrer laksens evne til å vende tilbake til riktig elv. Gjennom å sammenligne retur av avkom fra ren villaks med avkom hvor en av foreldrene var byttet ut med henholdsvis oppdrettsmor og oppdrettsfar, har forskerne Nina og Bror Jonsson ved Ims forskningsstasjon i Rogaland funnet at det er større sjanse for at hybrider av oppdrettshunner og ville hanner vender tilbake, enn hybrider av ville hunner og oppdrettshanner. Dette er dårlig nytt for villaksen, ettersom rømte oppdrettshunner har større gytesuksess enn oppdrettshanner i elva. Resultatene er publisert i tidsskriftet Naturen.

Til slutt tar vi med at skottene nå for alvor er bekymret over oppdrettsindustriens påvirkning på villfisk. Også i Skottland er det snakk om ekspansive vekstdrømmer og miljøkomiteen i det skotske parlamentet er bekymret.  Og helt til slutt minner vi om årets Hardangerfjordseminar, som finner sted i vakre Nordheimsund i starten av mai. Norske Lakseelvers årsmøte finner sted i Førde 23-25 april.