Laksefebruar 2018

Kort tid etter at oppdrettsindustrien gratulerte seg selv med "bare" 10 000 rømminger i 2017, sprakk merdene både her og der langs kysten. I begynnelsen av februar rømte  56 000 laks fra Marine Harvest i  Nærøy (Trøndelag), og nå onsdag 14/2 kom det melding om nok en (trolig stor) rømming fra samme selskap på lokaliteten Austvika i Flatanger.

Rømmingen fra lokaliteten Oterstegdalen i Fusa (Bolaks) er heller ikke opptalt, men det er mistanke om en storrømming også her. I tillegg mottok Fiskeridirektoratet fire rømmingsmeldinger i slutten av  januar fra lokaliteter i Hordaland og Sogn og Fjordane. 

Sånn går dagene langs kysten mens Sjømat Norge benytter anledningen til å skryte av en ny merkeordning som skal gjøre det enkelt å finne tilbake til rettmessig eier av rømt laks ved hjelp av DNA-analyser kombinert med grunnstoffanalyser av fiskeskjellene.  Det er Veterinærinstituttet som skal utføre analysene. Dette er en frivillig ordning og det er oppdretterne som skal håndtere referansedatabasen.

Tror vi på dette? Ja, vi tror at det er mulig å gjøre dette og at forskerne nok synes det er interessant, men nei, vi tror ikke at dette kommer til å få noen praktisk betydning. Oppdrettsfisken er fortsatt ikke merket med fettfinneklipping slik at den visuelt kan fjernes fra elvene, og responstiden blir trolig for høy til at smårømminger kan oppdages i tide. Snutemerking (CWT) har virket i over 30 år og er bombesikker. At oppdrettsindustrien ikke har tatt den i bruk, skyldes ene og alene at de ikke vil. Kostnadene er minimale.  Men, den dagen Veterinærinstituttet kan fastslå at en rømt laks som ingen vedkjenner seg kommer fra en gitt lokalitet, da skal vi applaudere.

Det kan være verdt å notere seg at det i USA tas grep for å forhindre rømming. Delstatssenatet i Washington State har godkjent en lov som permanent forbyr bruk av åpne merder i lakseoppdrett. Bakgrunnen er den nylige rømmingen fra Cooke Aquacultures merder, da det forsvant flere hundre tusen atlanterhavslaks (som ikke hører hjemme i Stillehavet). Lovforslaget er nå videresendt til Representantenes hus i delstaten.

Over til biomasse. Oppdretterne har nå søkt om kapasitetsutvidelse i sonene som har fått grønn status. Fiskeridirektoratet har også mottatt unntakssøknader på kapasitetsøkning uavhengig av miljøstatus i produksjonsområder på 43 lokaliteter fordelt over hele landet. Åtte av lokalitetene det er søkt vekst for, ligger i røde produksjonsområder hvor lakselus fra oppdrettsnæringen allerede medfører svært høy dødelighet på utvandrende laksesmolt og sjøørret.

I Troms har fylkeskommunen likeså godt godkjent alle kapasitetsutvidelsessøknadene under ett, uten å vurder den enkeltes påvirkning på miljøet. Norske Lakseelver jobber nå med å innhente alle søknader og vedtak, slik at vi kan vurdere om det skal klages - og det skal det nok.

På tampen noterer vi oss at sjølaksefiskerne ønsker at forvaltningen av laks skal flyttes fra miljødirektoratet til fiskeridirektoratet. Til det er det vel bare å si et klart nei. Anadrom fisk lever mesteparten av livet i ferskvann og må forvaltes av de som har ansvaret for dette området. Et forvaltningsmessig skille mellom de som har ansvaret for oppdrett og de som har ansvaret for anadrom fisk som sliter med konsekvensene av oppdrett, er også tvingende nødvendig. Dette er gammelt nytt fra sjølaksefiskerne, som allierer seg med oppdretterne i denne saken.

Til våre medlemmer minner vi om at det er landsmøte og fagseminar i Førde 21-24 april. Mer om programmet kan du se her.

Av medlemsinteresse kan det nok også være at Karianne Johansen ble valgt som ny styreleder i ALI (Altaelva) for 3 år.  Hans Kristian Kjeldsberg gikk av etter 25 år i styret, derav 15 år som styreleder. Vi gratulerer Hans Kristian med god innsats og ønsker Karianne lykke til i vervet som styreleder. Karianne sitter også i styret i Norske Lakseelver og vi er sikre på at Alta er i trygge hender.