Gytemoden rømt oppdrettslaks
Gytemoden rømt oppdrettslaks. Foto: Uni Miljø / Tore Wiers.
Norske Lakseelver

Oppsummering av laksemånden

De siste ukene har brakt oss både ny klima- og miljøminister, fjorårets  rømmingstall, søknader om kapasitetsvekst i oppdrett og den offisielle statistikken over fjorårets laksefangst fra SSB.

Paal
Freitag 02.Februar 2018 / 11:35

Ola Elvestuen (V) har overtatt klima- og miljøroret etter Vidar Helgesen (H)i den nye regjeringen Solberg. Villaksinteresser har ikke vært spesielt imponert over Helgesens evne og vilje til å tale laksen og miljøets sak i sentrale spørsmål som gruvedrift og genbank. KLD har heller ikke vært på ballen mot Fiskeridepartementet i forbindelse med innføringen av nytt vekstregime i oppdrettsindustrien. Elvestuen starter med blanke ark - men har allerede gått på en smell når det gjelder Førdefjorden. Venstre har forlatt løftene fra 2015 om å "aldri, aldri, aldri gi seg i så viktige saker"  i regjeringsforhandlingene.  Den nye ministeren er likevel en som skal få tid på seg til å vise hva han duger til. Organisasjonene i Villaksalliansen kommer til å møte ham for å diskutere regjeringserklæringens ønske om en handlingsplan for å oppfylle Kvalitetsnormen for villaks. Så får vi håpe at Elvestuen er lyttende og at KLD nå evner å ta et sterkere styringsgrep enn under Helgesen, som heller lyttet til oppdretternes talsmenn i eget parti enn til forskerne og miljøforvaltningen.

Rømmingstallene fra 2017 viser at det "bare" rømte 10 000 laks i fjor. Det er gledelig at rømmingsstatistikken viser en nedgang, men samtidig er det nok av rømt fisk som innrapporteres og som ingen oppdrettere vedkjenner seg. Det er nok fortsatt store mørketall og bare en merking av all oppdrettslaks ville vist oss de reelle gjenfangsttallene samt muliggjort forurenser-betaler prinsippet. Men, om vi forutsetter at graden av urapporterte rømminger er forholdsvis konstant over tid, kan det se ut som om 2017 var et skritt i riktig retning. Det er likevel grunn til å minne om at 66% av 175 undersøkte elver ikke oppnådde Kvalitetsnormens minstekrav på grunn av genetisk innblanding. Bare det i seg selv burde være nok til å kreve merking og innføring av lukkede annlegg.

Søknadsfristen om kapasitetsvekst i oppdrettsindustriens grønne soner gikk ut 31/1-2018. Ikke uventet har de fleste som kunne søkt om vekst.  Ifølge media har 47 oppdrettsselskap kjøpt vekst for 947 millioner kroner, noe som gir 750 millioner til kommunene og fylkeskommunene. Ettersom et regjeringsutvalg nå har foreslått at artsforvaltning skal flyttes til fylkeskommunene - som også behandler plassering av oppdrettslokaliteter - er det duket for en klar interessekonflikt. Så får vi se hva den politiske debatten om regjeringsutvalgets innstilling fører til. Norske Lakseelver antar at mange vedtak om tildeling av økt kapasitet må påklages. Det vil blant annet være tilfeller der oppdretter ikke har dokumentert at driften ikke skader lokale bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Vi antar at dette faktisk vil omfatte de aller fleste.  

Fjorårets fangsttall fra SSB viste at i underkant av 100 000 sportsfiskere dro på land 98 421 laks i elvene og rundt 850 sjølaksefiskere tok 73 000 laks i garn og not. Tallene kunne vært høyere dersom ikke lakselusa hadde redusert lakseinnsiget med 50 000 laks. Sportsfiskerne gjenutsatte også 25 876 laks for å sikre gytebestandene i elvene, slik at samlet elvefangst ble 124 297 laks.  Norske Lakseelver mener at tiden er overmoden for å regulere vekk sjølaksefisket  - som er et fiske på blanda bestander hvor man ikke har oversikt over hvilke elver man høster av. Dette er en dårlig artsforvaltning og KLD bør vurdere hvordan fisket kan utfases.

Av nyere forskningsfunn kan vi trekke fram at gassovermetting i kraftverket tydelig ikke har skylden for at vossosmolten stryker med i Evangervannet. Tidligere undersøkelser mente at dette kunne være en viktig faktor, og funnene ble bejublet av deler av oppdrettsindustriens lobbyister som mente at dette frikjente oppdretterne i Hardanger. Så enkelt var det kanskje ikke. Når vi først er i Hordaland, kan vi også nevne at utvalget for kultur-, idrett og regional utvikling i Hordaland fylkeskommune har gått inn for å si ja tilkraftverk og flomtunnel i Opo. Opo har vært vernet siden 1973 og vedtaket har vakt stor debatt.Hørsingsfrist er 22. februar.

Fiskesykdommene fortsetter å florere i oppdretten langs kysten.  Etter at regjeringen flyttet buffersonen mot PD nordover, er det mange som er oppgitt. Fagansvarlig for fiskehelse i Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, har uttalt at Vestlandet er gjennominfisert av PD, og en nyere artikkel fra NTNU viser hvordan virus spres med strømmen i hav og fjord og tar livet av mange oppdrettslaks - at viruset samtidig tar livet av mye villfisk er vanskeligere å dokumentere, men føre-var prinsippet burde ha slått inn. Norske Lakseelver mener at ingen soner med PD, ILA eller andre smittsomme sykdommer burde ha fått vekst. Lakselus som aleneindikator er ikke nok til å regulere industrien.