Søker utviklingskonsesjoner for villaksoppdrett

Vel fremme i Europa avsluttes rørledningene med god gammeldags norsk teknologi, nemlig laksetrapper. Den spreke laksen vil selv hoppe opp trappene til slakteriene.  Laksen leveres sprellfersk til markedet, og vi sparer enorme transport- og logistikkostnader sammenliknet med tradisjonelt produsert norsk oppdrettslaks, som fraktes både langt og lengre enn langt med lite miljøvennlige lastebiler eller fly.

12 måneder etter smoltutsett i Norge vil stor og feit villaks bokstavelig talt svømme inn på slakteriene i Danmark, Tyskland, Nederland og Frankrike.

- Vi setter ut smolten ved rørledningenes start i Norge, og lar den selv svømme motstrøms mot Europa samtidig som vi fôrer den, sier biolog og fagsjef i Norske Lakseelver Erik Sterud.  

Organisasjonen  vil  utelukkende vil bruke 100 % rent avkom av villaks fra sagnomsuste norske lakseelever. Det kan gi et stort konkurransefortrinn.

- Vi vil merke hver enkelt smolt med snutemerker, såkalte Coded Wire Tags. Dette er uhyre enkelt, svært billig og 100 % sporbart. Da kan kundene selv velge om de vil ha laks fra Alta, Reisa, Namsen, Gaula, Årøy, Vosso eller en av de andre elvene som er kjent verden rundt for sin helt unike laks, forteller en engasjert Sterud.

Hipstermat

Sterud har også tro på at markedet vil omfavne produktet. Det er en sterkt framvoksende hipsterkultur i alle europeiske land.

- Dette er unge, skjeggete (mennene altså) tatoverte, kvalitetsbevisste, og lettlurte mennesker som betaler hva det skal være for det som er gammelt og genuint – såkalte GG-produkter. Vårt produkt passer som hånd i hanske i dette markedet, påpeker han.

Sterud er heller ikke redd for lakselus, som ellers er den største trusselen mot både norsk oppdrettslaks og villaks.

- Rørledningene ligger på bunnen, godt under de vanndyp som lakselusa befinner seg på, forklarer han,

Frykter ikke kø

Kø i røret er heller ikke noe fagsjefen frykter.

- Laksen er naturens svar på kjerringa mot strømmen, sier Sterud. Vi vil utnytte både Golfstrømmen og den norske kyststrømmen i røret vårt. De går nordover med en hastighet på 0,5 m/sek. Det er perfekt.  Laksen vil svømme kontinuerlig mot strømmen – altså sørover.

Og skulle det bli antydninger til kø rundt fôrautomatene underveis, har Norske Lakseelver mulighet til å projisere lysbilder av samtlige norske fiskeriministre på rørveggene - helt tilbake til Schjøtt-Pedersens dager. Da vil laksen bli skremt og skynde seg videre.

- Skulle det virkelig knipe har vi et bilde eller to av en miljøminister i bakhånd også, understreker Sterud.

Klimavinner

Norske Lakseelver har tenkt på alt. Rosinen i pølsa er imidlertid selve bruken av en av de eksisterende gassrørledningene som går mellom Norge og kontinentet.

- Vi vil selvfølgelig måtte stenge av gassen, men da løser vi jo samtidig Norges klimaforpliktelser sier en ivrig Sterud. Her får vi virkelig svaret på spørsmålet om hva vi skal leve av når olje- og gassalderen tar slutt.

Avfallshåndtering har de også tenkt på. Ved å bruke to parallelle rørledninger fra Norge, kan laksens avføring suges ut av fiskerøret og over i det andre røret. I avfallsrøret går strømmen sørover. Da skapes det en trykkforskjell mellom dette røret og fiskerøret, der vannstrømmen jo går motsatt vei. Dette skaper et vakuum som vi vil utnytte. 

- Rett og slett en vacuum cleaner, eller støvsuger som vi sier på norsk, forteller biologen.

Utnytter avfallet

Og avfallet - hvor går det? Samme vei som laksen selvfølgelig. Laksebæsj og fôrrester er svært godt råstoff for biogassproduksjon.  Og siden strømmen av fossilgass til Europa stenges, vil dette biogassråstoffet bli en etterspurt vare.

- Da løser vi de europeiske landenes energiproblem og klimaforpliktelser i tillegg til våre egne, sier en ivrig fagsjef, som ikke legger skjul på at han ser en Nobelpris glimte der framme.  - Det kan til og med hende at vi kan bruke laksen direkte som biogassråstoff, hvis vi får høy nok pris for avfallet, drømmer han.

Selger vi alle våre 500 konsesjoner for 100 mill tjener vi jo 90 mill per konsesjon.  Da får vi uansett dekket kostnadene våre og allikevel ha igjen litt til salt i såret

Hvor dette skal ende aner ikke Sterud. 

- Sky is the limit. Vi kan ikke se noen skjær i sjøen for vårt konsept, sier han.  Kanskje kan vi produsere så mye laks at vi til og med kan mette de sultne barna i Afrika med laksen vår.  

Søker 500 konsesjoner

Søknaden til Fiskeridirektoratet vil Norske Lakseelver sende av gårde i nær framtid.  

- Vi må dobbeltregne litt på det totale rørvolumet for å justere oss inn så vi søker om et riktig antall konsesjoner, sier Sterud, men antyder samtidig at om lag 500 utviklingskonsesjoner vil være et fornuftig og nokså beskjedent antall.

Og om det utenkelige skulle hende at dette prosjektet skulle mislykkes, så er ikke Sterud redd for økonomien. Nei, det geniale med utviklingskonsesjonene er at de er gratis, samtidig som de kan omgjøres til helt vanlige oppdrettskonsesjoner om noen få år. Uavhengig av om organisasjonen lykkes eller ei. Riktignok koster denne konverteringen 10 mill pr. konsesjon, men samtidig mangedobles konsesjonens verdi på det åpne markedet.

- Selv for grønne konsesjoner som er underlagt strenge miljøkrav ble det for litt siden betalt opptil 60 mill. Disse konsesjonen blir jo helt uten miljøkrav, og vi regner med at 100 millioner vil være en helt akseptabel salgspris for en kommersiell konsesjon om noen år. Dette blir vinn/vinn for oss uansett. Regjeringen har tenkt på alt med disse utviklingskonsesjonene, sier en opprømt fagsjef. Selger vi alle våre 500 konsesjoner for 100 mill tjener vi jo 90 mill per konsesjon.  Da får vi uansett dekket kostnadene våre og allikevel ha igjen litt til salt i såret avslutter Sterud.