Bjerkreimselva
Bjerkreimselva har opplevd en eksplosjon i laksefangstene siden kalkingen startet i 1996.
Sportsfiske/Kalking

Ny giv i Rogaland

Bjerkreimselva har vært kalket siden 1996. Fra 1998 kom det en eksplosjonsartet utvikling som brakte elva opp til nivået fra gamle dager. Vi har tatt en prat med Torill D. Gjedrem, daglig leder i Bjerkreim elveeigarlag SA.

Paal
Donnerstag 03.März 2016 / 10:05

Hvordan har sesongen 2015 vært?

Årets sesong blir trolig en middels sesong med tanke på fangstresultatet. Vannføringen dette året har vært brukbar, bortsett fra høy vannføring og kald elv ved sesongstart, noe som gjorde fiskeforholdene vanskelige. I siste halvdel av sesongen har oppgangen av fisk vært formidabel. Det har vært mye fisk på elva, men den har periodevis vært lite bitevillig, noe som har gjort det vanskelig å få fisk på land.

Hva vurderer dere som hovedutfordringene for vassdraget videre framover?

For oss er det viktig at det fortsatt blir bevilget nødvendige midler til kalking av vassdraget. Vannkvaliteten er mye bedre, men det er helt avgjørende at kalkingen opprettholdes. Vi har fokus på å holde vassdraget fritt for smitte og er heldigvis lite påvirket av rømt oppdrettslaks.

Hvordan jobbes det med å promotere elva mot norske og utenlandske sportsfiskere?

Vi har hatt egen nettside siden 1999 og har gjennom denne fått ut informasjon til fiskere. De aller fleste overnattingsstedene annonserer sine tilbud her, noe som også gjør besøkstallene på nettsiden høye. Mange danske fiskeklubber tar turen hit hvert år. De har ofte artikler og reportasjeturer fra elva i danske fiskeblader. Vi har også en brosjyre på norsk, engelsk og tysk, som deles ut til fiskere og turister.

Hvordan er fordelingen mellom lokale og tilreisende fiskere?

Omtrent halvparten av de som fisker her i elva er tilreisende - dvs. de trenger overnatting.I sammensetningen av tilreisende utgjør utenlandske omlag 40 prosent. Hovedtyngden er fra Danmark, men det er også et høy innslag av fiskere fra bl.a. Tyskland og Sverige. Lett tilgjengelig beliggenhet med ferge fra Danmark er nok mye av årsaken til dette.

Hvordan er erfaringene med den lange sesongen. Sprer fiskerne seg, eller er det perioder med ekstra mye trøkk?

De årene hvor vannføringen er jevn, med bra forhold, er fiskerne spredt i sesongen. I sesonger med varierende vannføring, blir det naturlig nok et ekstra trykk når vannføringen øker og forholdene blir bedre. August er perioden med flest fiskere. I tillegg til mange tilreisende er da ferien avviklet for de lokale fiskere, og de har igjen anledning til å fiske. Den lange fiskesesongen er viktig for verdiskapningen (bl.a. overnattingssteder) rundt vassdraget.

Sjøørreten er forholdsvis fraværende i elva. Gjøres det noen innsats for å tilrettelegge for den?

Etter oppstart av kalkingen har laksen overtatt i elva. Vi har foreløpig ikke satt i gang prosjekt for økning av sjøørretbestanden.

Penger til fortsatt kalking av laksevassdrag er en viktig kampsak, både for NJFF og Norske Lakseelver. Hva er deres inntrykk av lokalpolitikernes forståelse av nødvendigheten?

Vi har god dialog med lokalpolitikere, uavhengig av partitilhørighet. Vi er en liten kommune hvor forholdene for direkte kontakt med politikere er enkle. Vår oppfatning er at lokalpolitikerne er bevist på vassdraget og viktigheten av dette - både med tanke på verdiskapning og opprettholdelse av nødvendige midler til kalking.

Hva gjøres for å rekruttere nye sportsfiskere til elva?

Vi har i alle år hatt gratis fiske for barn under 16 år (de må ha fiskekort/desinfisering, men får dette gratis). I tillegg får ungdom 50 prosent rabatt på fiskekortene. Dette har nok gjort sitt til at terskelen for å prøve seg som laksefisker i Bjerkreimselva er lav. Mange av de som var her på fisketur som barn kommer tilbake med venner for å fiske når de har blitt voksne.

Reetablering av laks i Storåna er et spennende prosjekt. Hva er status her?

Det ble i 2013 satt i gang et reetableringsprosjekt øverst i vassdraget, Storåna i Ørsdalen. Vannkvaliteten i denne elva har vært for dårlig til at laksen har reetablert seg. Ny kalkdoserer ble satt i gang i 2014, og  det skal årlig settes ut øyerogn for å hjelpe på reetableringen. Gytefisktelling høsten 2014 dokumenterte gyting av villaks i enkelte deler av elva. Første utsetting av øyerogn i reetableringsprosjekt ble gjort våren 2015.  Bjerkreim elveeigarlag har eget klekkeri på Vikeså, hvor øyerognen blir produsert. Kapasiteten i klekkeriet er ca. 200 000 øyerogn.

All stamfisk blir gentestet for å sikre at det er stamfisk fra Bjerkreimstammen som blir brukt og at det ikke er innslag av oppdrettslaks. Utsetting av øyerogn vil foregå til den naturlige reproduksjonen er tilstrekkelig.

Er elveeierlaget engasjert i det offentlige ordskiftet rundt truslene mot villaksen (f.eks. gjennom aviskommentarer, sosiale media, politiske møter o.a.)?

Nei, vi er nok ikke særlig aktive i det offentlige ordskiftet.

Hva kan Norske Lakseelver gjøre for dere?

I forbindelse med etableringen av Bjerkreimvassdraget fellesforvaltning  SA – etter lov om pliktig organisering, fikk vi utrolig god hjelp og rådgivning av Ingar Aasestad  fra Norske Lakseelver. Dette sparte oss for mye arbeid.

Videre fremover er det viktig for oss at Norske Lakseelver fortsatt presser og  påvirker til at budsjettposten til nødvendige kalkingsmidler opprettholdes.