Fra tradisjonell til moderne forvaltning

Omleggingen av forvaltningen i Lakselv startet ved årtusenskiftet. Stadig synkende fangster gjorde at da- og nåværende styreleder i Lakselv grunneierforening innså at noe måtte gjøres, og i 2002 ble Lakselv en av de første elvene i landet hvor det ble foretatt gytefisktelling. Resultatet var nedslående. Det var cirka ett tonn hunnlaks igjen på elva etter fiskesesongen.
Gytebestandsmålet (GMB) for Lakselv ble beregnet etter at man hadde gjennomført de første gytefisktellingene. Det ble fastsatt til cirka 3,5 tonn. En tiltaksplan ble lagt for å nå målet (se boks), og i 2007 nådde man GMB for første gang. Siden da har det blitt nådd med god margin hvert år.

Suksesskriterier

Etter en del diskusjon ble kvoter ble innført fra 2003-sesongen. Og selv om det tok litt tid før dette ble respektert av alle, ser vi hvor viktig det har vært at dette initiativet kom fra oss lokalt, og at brukerne derfor følte en større grad av selvråderett.
Med et nytt forvaltningssett og en mer moderne tilnærming til laksefisket, vokste populariteten til vassdraget. Fra å ha vært en elv drevet på dugnad, vokste arbeidsmengden til slutt over hodet på styret, og de vedtok i 2007 å ansette sin første daglige leder i en 100 %-stilling. Et tidlig fokus på kvoter og bærekraftig høsting, sammen med ansettelsen av en daglig leder, har vært de to største suksesskriteriene til Lakselv grunneierforening.
Med en daglig leder har grunneierforeningen en person som løpende følger opp grunneiere, fiskere, media og andre interesser. Man kan øke verdien av vassdraget i form av prosjekt- og utviklingsarbeid, og man har arbeidskapasitet også utenfor sesongen til å løfte vassdraget. Denne siste delen av arbeidet dreier seg blant annet om grunneiersamarbeid og organisering av en felles forvaltning. Daglig leder har også ansvaret for markedsføring og tilrettelegging av informasjon for fiskerne. I de siste årene har imidlertid elva blitt så populær at det viktigste markedsføringsvirkemiddelet nå er oppfølging og kundekontakt.

Et tidlig fokus på kvoter og bærekraftig høsting, sammen med ansettelsen av en daglig leder, har vært de to største suksesskriteriene til Lakselv grunneierforening.

Den nye daglige lederen største og viktigste jobb var å arbeide med det såkalte «midlertidige flertallsvedtaket», som forpliktet grunneierne langs elva til å samarbeide og bistå i forvaltningen. Dette samarbeidet fungerer svært godt, og man har i dag en fin blanding av tilgjengelig private vald og større områder hvor det selges kort.

Gjenutsettingskonkurranse

Kvoter og gjenutsetting har som nevnt vært et viktig satsingsområde i Lakselva, og i 2008 iverksatte Lakselv grunneierforening landets første gjenutsettingskonkurranse. Denne har pågått siden, og i løpet av konkurransens åtte år, har det blitt gjenutsatt nesten 26 tonn med laks. Den gjenutsatte fisken har vært et uvurderlig bidrag til de siste års suksessfulle gyting og gytebestandsmålsoppnåelse. Et spesielt fokus har vært på den verdifulle store hunnlaksen, og disse observeres og fanges det årlig eksemplarer av på over 20 kilo. Sannsynligheten for at disse ved en tidligere anledning har vært på kroken og blitt gjenutsatt er derfor stor. 
Dialogen med fiskerne våre har vært et ett av nøkkelkriteriene for suksessen. Tilgjengelighet på e-post, telefon og stadige oppdateringer av hjemmesiden og facebookprofilen vår, er godt mottatt av fiskerne. Dette er et verktøy vi anser som svært viktig for å formidle smått og stort. Vi har med tiden fått en solid fanskare, og det er mange tilbakevendende fiskere blant våre besøkende.
En annen svært positiv effekt ved å ha en person ansatt i administrasjonen, er at man frigjør tid til videreutvikling og prosjektarbeid for elva. Horisonten utvides, og man får faglig påfyll gjennom dialog med andre elver, på studieturer, gjennom felles prosjekter og man har kapasitet til å bli bedre kjent med sin egen elv. En daglig leder er også et viktig bindeledd mellom offentlige myndigheter og grunneierne, og kunnskapen blant medlemmene blir bedre.

Kunnskapsbasert

Lakselv grunneierforening har i de senere årene arbeidet aktivt med forskning på og i vassdraget, spesielt effektene av gjenutsetting har vært et viktig tema, og Lakselva har vært en sentral elv i det nasjonale SalCaRe-prosjektet.
Bestandene av sjørøye og sjøørret er også sentralt i forvaltningen, og i 2016 vil det blir gjennomført et større kartleggingsarbeid av sjøørretstammen.
I 2012 ble det i regi av en masterstudent på NMBU utført et studie av fiskerne i Lakselva for å se på blant annet kundetilfredshet, tilbøyelighet for gjenutsetting med mer. En av respondentene forklarte at grunnen til at han kom til Lakselva var for å fange sin ”Fish of a lifetime”, som senere har blitt adoptert som slagordet vårt.

Det fellesskapet vi har med andre elver gjennom medlemskapet i Norske Lakseelver har vært viktig for å løfte elva frem.

Sjøørretfisket i Lakselva har også vokst kraftig de siste årene, spesielt på grunn av utvidelsen av sjøørretsonen, og dette fisket har blitt et kjærkomment og viktig bidrag til forvaltningen og inntjeningen fra elva. Sjøørretstammen i Lakselva er god, og det er tidvis stor sjøørret som tas. I 2015 var den største 8 kilo.

Faglig fellesskap

Det jobbes aktivt og målrettet i mange elver i Finnmark og landet for øvrig, og det er veldig inspirerende å møte kolleger i andre vassdrag. Det fellesskapet vi har med andre elver gjennom medlemskapet i Norske Lakseelver har vært viktig for å løfte elva frem. Uten impulser og inspirasjon fra andre elver stagnerer man i arbeidet, og felles møter, seminarer og studieturer har vært utrolig viktig for å øke aktiviteten og utviklingen av Lakselva.
Finnmark er et satsingsområde for oppdrettsindustrien, og vi frykter konsekvensene av dette. Lakselva har allerede påvist genetisk innblanding, og det uten at det har eksistert oppdrettsanlegg i nærheten av elvemunningen vår. Medlemskapet i Norske Lakseelver tror vi er avgjørende for å øve politisk press på denne industrien. Gruvedrift er også en utfordring i Finnmark, og vi mener selvfølgelig at vi bør spare fjordene våre for dumping av gruveavfall i sjøen.