Med flue etter laksen

Mange mener metoden er uslåelig, at det er den edleste formen for laksefiske og fiske generelt. Uansett holdning, det er umulig å ikke la seg fascinere av elegansen og følsomheten i laksefluefisket.

Vårfisket

På stigende elv og i god strøm vil du kanskje oppleve det tidligste fluefisket som tungt og uoverkommelig. Det er ikke så mange fisker i elva, og de som har ankommet er ofte noe tregere sammenlignet med laksen noe senere på sesongen. Men fortvil ikke! Det er nå mulighetene for de aller flotteste, store og nygåtte laksene er størst. Det er viktig å tenke riktig teknikk og presentasjon, og ikke ta munnen for full – dette er tida for korte, nøyaktige kast og en stor, bevegelig flue fisket dypt og sakte.

Kast på innsiden av hovedstrømmen, gjerne skrått nedstrøms, og fokuser på mending av snøret og høy, utoverrettet stangføring. Når du fisker dypt gjelder det å tenke på at kontakten med flua skal være god. Lange liner og store bukter i strømmen gjør det vanskelig å registrere laksehugget.

Valget av riktig sammensatt fluesnøre er essensielt under vårfisket. Siden du bør fiske dypt er det vanligst å bruke synkesnører. Dette er snører det er noe tyngre å jobbe med, ofte er det lettere å sette seg fast også, men du når laksens oppholdsdyp raskere ved hjelp av synkeliner. Synkeliner fås i ulike vekter for ulike strømforhold og dyp, og rutinerte fluefiskere har alltid med seg flere spolesett med synkesnører i ulike vekter/synkegrader.

Det er også fullt mulig å bruke flyteliner, men da i kombinasjon med sink tips foran fortommen for å få flua ned på dypere vann. Fordelen med flytelinene er mange, de er først og fremst lettere å gjøre omkast med og mendingen går lettere. Likevel er det ikke fullt så vanlig å bruke flyteliner under det tidlige vårfluefisket.

Laksehugget under det tidlige vårfisket kan være alt fra langsomme drag i lina til aggressive hugg og tømming av snella før du får summet deg. I slike basketak gjelder det å tenke landingsteknikk, og bruk av trikset kalt ”walk the dog” gjør alltid laksekampen kortere. Før du sveiver reiser du stanga, holder presset på fisken, går bakover og ”leier” laksen oppover elva fram til du finner deg en god posisjon og et godt landingssted. For hver gang laksen ruser ut og stopper opp, henholdsvis gir du line og opprettholder presset. Det er forbausende hvor raskt du får kontroll over laksen ved hjelp av denne metoden.

Sommerfisket

Veldig mye av elementene i vårfluefisket kan overføres til sommerfluefisket, men du bør likevel bite deg merke i et par viktige ting: En sommerlaks har sett flere sluker, markkroker og fluer enn tidliglaksen, den er med andre ord mer skeptisk, sky og oppmerksom. Vannstanden i elvene om sommeren har også stabilisert seg, vannet er klart og strømmer langsommere, og laksen endrer livsmønsteret fordi det har blitt varmere i vannet.

Til tross for at stadig flere prøver tidligfisket med flue, er det fortsatt sommerfisket som dominerer. Flyt til synk 2-liner brukes mest, og fluestørrelsene som benyttes varierer etter forhold og aktivitet. Laksen vil i den mer tempererte delen av sesongen oppholde seg på ulike plasser i elva. Lengre kast svakt nedstrøms i og over hovedstrømmen er de vanligste fisketeknikkene. Det er også vanlig å bruke mer høytflytende liner siden laksen i langt større grad er villig til å stige for å ta flua.

Når vannstanden synker, vanntemperaturen øker og strømdraget blir mindre, kan det lønne seg å legge kastene tvers over elva og satse på raske inntrekk av flua. Denne akselerasjonen trigger ofte laksen til å ta.

Når laksen er virkelig på gang opp elva, blir det viktigere enn noen gang å vekke attraksjon og reklamere tydelig for flua. Erfarne laksefiskere anbefaler store fluer med innslag av mye flash i slike situasjoner. Hvis laksen derimot har stått på elva en stund, ”stilt seg opp” i hølen, kan forbausende små og signalfargede fluer gi fisk. Helt ned i krokstr. 12 skal du ikke være redd for å prøve.