Repparfjorden.
Det er for lite kunnskap om hvordan gruvedeponier påvirker fjordene. Her fra Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir har fått utslippstillatelse.
Norske Lakseelver/Gruvedrift

Kunnskapsløs tillatelse til gruvedumping i nasjonal laksefjord

Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate sjødeponi av gruveavfall i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden, gir et klart signal om at den såkalte helhetlige vurderingen tuftes på økonomiske interesser og ikke miljøfaglige vurderinger.

Paal
torsdag 10.desember 2015 / 11:20

Miljødirektoratet har gitt Nussir ASA tillatelse til å dumpe 1-2 millioner tonn gruveavfall i Repparfjorden hvert år.

- Dette er en tragedie for laksen i Repparfjordelva, men også for norsk villaksforvaltning generelt, sier Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.

Repparfjorden og Repparfjordelva er henholdsvis nasjonal laksefjord og nasjonalt laksevassdrag, og den stedegne villaksen skal dermed etter loven ha en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep.

- Miljødirektoratets beslutning er i åpenbar konflikt med intensjonene bak verneregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, og kan bidra til å uthule ordningen fullstendig.

Utslippstillatelsen vekker vonde minner fra forrige driftsperiode av kobbergruve med sjødeponi i Repparfjorden, i årene 1972 - 1978.  Erfaringer og tall fra Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening viser at laksen i Repparfjordelva fikk en betydelig knekk som følge av gruvevirksomheten.

Siden den gang har god og iherdig lokal forvaltningsinnsats bygd opp laksebestanden igjen.  I 2013 ble Repparfjordelva trukket fram som en av verdens fremste fluefiskedestinasjoner i det internasjonale Fieldsports Magazine.

Dette velfortjente omdømmet står nå i fare for å bli rasert under millioner av tonn med kjemikalie- og tungmetallholdig gruveslam.

Villakssmolten beveger seg relativt hurtig fra elvemunningen og videre ut på sin lange beitevandring i havet. Likevel har internasjonalt publisert forskning dokumentert at næringstilgangen for villakssmolten i den tidlige sjøfasen, altså i elvemunningen og nære fjordområder, har en direkte sammenheng med hvor mange laks som klarer å vende tilbake til elva som voksen gytelaks.  Gruvedumpingen vil bokstavelig talt ta bunnen ut av næringsproduksjonen i en betydelig del av fjorden, og laksen i Repparfjordelva vil bli skadelidende.

- Det er oppsiktsvekkende at Miljødirektoratet i sine vurderinger totalt har oversett en av de viktigste skadevirkningene for villaksen som følge av sjødeponiet, nemlig redusert tilgang til mat. Nå vil laksesmolten møte en ørken på åtte kvadratkilometer,  sier Evensen.

Norske Lakseelver mener at Miljødirektoratets svært skuffende arbeid i denne saken understreker behovet for at verneregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag må konkretiseres i større detalj gjennom forskrifter.